Ny antologi om «den dype byen»
NIKUs Torgrim Sneve Guttormsen og Grete Swensen har sammen med Kalliopi Fouseki fra University College of London vært redaktører for antologien "Heritage and Sustainable Urban Transformation". Her bruker ulike forskere konseptet «den dype byen» som verktøy for ta vare på spor fra fortiden i byplanleggingen.
Antologien introduserer begrepet «den dype byen», et analytisk verktøy for å se på hvordan et steds identitet på samme tid kan preges av flere tidsperioder og bruksområder.
Hva er fortidens plass i nåtidens byplanlegging?
«Den dype byen» er kulturarvsforskningens svar på populære konsepter som «smarte byer» og «grønne byer». Bærekraftig og smart planlegging kombineres med en dyptgående forståelse av fortiden, som en integrert del av nåtid og framtid.
– Konseptet «den dype byen» ble for oss et godt begrep å tenke med om relasjonene mellom kulturarv, historisk endring og byutvikling. Begrepet ble også en måte å belyse kulturarvsforskningens betydning for byplanleggingen og de politiske føringene, sier Sneve Guttormsen.
Ideen kom på en konferanse i Montréal
Tanken om å få til en antologi springer ut fra arbeidet med NIKUs strategiske instituttsatsing på by og kulturarv. Instituttsatsingen er en de prioriterte forskningsområdene NIKU får midler av Klima- og miljødepartementet, via Norges forskningsråd, til å gjennomføre. Grete Swensen forteller at det begynte med at de inviterte til en sesjon om «den dype byen» på en konferanse i Montréal i 2016, hvor det kom så mange gode bidrag at de ikke kunne la det ligge
– Sesjonen fokuserte på kritisk teoretiske og metodiske perspektiver med tilknytning til «den dype byen», der fokus skulle ligge på kulturarv koblet sammen med byenes historiske forankring. Mange meldte sin interesse og deltok med artikler til sesjonen, og det er dette vi har bygd videre på i antologien.
Håper antologien inspirerer til ny kulturarvspolitikk
Swensen og Guttormsen har også bidratt med hvert sitt kapittel i boka. Swensen bruker den dype som utgangspunkt når hun analyserer bruk av industriell kulturarv i tre byutviklingsprosjekter i Bergen. Guttormsen diskuterer hvordan arkeologiens tankegang kan være et nyttig konsept i byplanlegging.
– Kulturarvspolitikk handler slik sett om hvordan byens dype historie og dens spor utgjør tidskapsler. Disse sporene venter på våre gode løsninger for hvordan vi kan tilrettelegge dem for byens borgere, avslutter Sneve Guttormsen.