Arkeologene i Bispevika arbeider på et stort område som før år 1624 var del av Oslo havn.

Nylig har det dukket opp intakt og veldig godt bevart tømmer som er en del av kaifundamenter, eller bolverk som det heter på fagspråket.

Tømmeret har blitt hurtigdatert og resultatene viser at det ble felt forsommeren 1420, sier Håvard Hegdal som er prosjektleder hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Arkeologene ser disse funnene i sammenheng med tilsvarende bolverk som er funnet 100 meter lenger nord i forbindelse med tidligere utgravninger.

– Hvis vi trekker en strek nå og fyller ut tomrommet opp til de andre undersøkelsene, så kan vi anta at vi har en bryggefront her, rett og slett. Det er bryggen i Oslo, sier Hegdal.

Ser et nytt bilde av byen i middelalderen

De bolverkene som er funnet tidligere er mindre enn de massive fundamentene arkeologene nå finner. Likevel ser arkeologene dem som en helhet.

– Så sannsynligvis er det mulig å tenke seg at dette har vært et område med mye høyere status, men lenger nordover er det eldre bygninger, mer og mer grunt og mere gjørmete. Kanskje dårligere kår, sier Hegdal.

Bolverkene har etter alt å dømme båret bygninger, og vært forbundet med brolegning. Og det stemmer også med det lille som finnes av kilder fra middelalderen.

En kilde sier at vekterne gikk sine nattlige runder fra Hallvardskatedralen via Bispeallmenningen og ut langs bryggene.

– Vi ser plutselig et helt nytt bilde, som vi ikke hadde anelse om tidligere. Oslo begynner å minne om Bergen, der en lang kaifront er byens ansikt utad. Det vi ser i felt indikerer at folk opprettholder den samme bryggekanten og bygger på de samme tomtene gjennom i alle fall 100 år, sier Hegdal.

– Det er veldig kult, det er sjelden man kan tegne opp kartet på denne måten, sier Hegdal.

Større enn Bryggen i Bergen?

Arkeologene som jobber i Bispevika har allerede begynt å diskutere størrelsen på bryggekanten.

– Det skal vel mye til at denne bryggen slår Bryggen i Bergen, men vi skal ikke legge skjul på at vi er litt ekstra ivrig på å sette sammen og måle informasjonen vi har fra denne og et lappeteppe av tidligere utgravninger, sier Hegdal. Dessuten har vi ennå ikke funnet noen avslutning på bolverkene, så hver dag viser oss stadig mer av Oslobryggen.

Selve utgravningen i Bispevika er teknisk krevende, og arkeologene må grave små seksjoner av gangen.

Det er avansert ingeniørarbeid å bygge i området ettersom trykket fra kvikkleira krever kraftig avstiving av byggegropa.

– Dette gjør at utgravningsområdet må deles opp i smale skiver, og skip og brygger må fjernes stykkevis, sier Hegdal.

Men til tross for at arkeologene aldri får sett disse strukturene hele i felt, kan de gjenskape dem som 3D-modeller etter hvert som de graver dem vekk.

Til slutt vil de være tilgjengelige for alle som vil se nærmere på funnene fra utgravningen.