Da arkeologene i sommer fant et steinfundament som lignet mistenkelig på en del av et gravkammer, økte pulsen. Kunne dette være Harald Hardrådes siste hvilested? Ifølge skriftlige kilder skal kongen først ha blitt gravlagt i Mariakirken i Trondheim, og senere flyttet til Elgeseter kloster. Arkeolog og prosjektleder Chris McLees er glad for at de fikk sjansen til å undersøke fundamentet nærmere, men må konkludere med at vikingkongen forblir forsvunnet.

– Etter større deler av steinkonstruksjonen ble avdekket konkluderte vi med at det ikke var et gravkammer eller et alterfundament. Det viste seg å være mye større og kraftigere en antatt, og utgjør sannsynligvis fundamentet til enten en støttemur eller – noe som er mer spennende – et tårn.

Hvor kongen befinner seg kan han ikke svare på, men i følge datidens gravskikk er det ikke usannsynlig at han ble gravlagt i kirkeveggen. Om så er levningene trolig forsvunnet for lengst, da klosteret har blitt plyndret gjentatte ganger etter det ble tatt ut av drift på 1500-tallet.

Et kirkearkitektonisk og arkeologisk mysterium

Undersøkelsen har likevel vært kirkearkeologisk interessant, og akkurat hva alle de ulike steinkonstruksjonene er, har de fortsatt ikke konkludert på, forteller McLees.

– Fra før av har vi forholdt oss til Gerhard Schønings tegninger av klosterkirkeruinen fra 1773, da deler av den fortsatt var synlig. De første murfunnene vi gjorde passet godt overens med tegningen. Brått gjorde vi funn av nye fundamenter som viste til helt andre strukturerer og plasseringer av bygningene enn på tegningene. En teori vi nå jobber med er at det kan ha vært snakk om ikke bare én versjon av klosterkirken, men minst to og kanskje tre.

At kirken for eksempel har brent ned og blitt bygget opp igjen, er ikke utenkelig. Det nevnes nemlig at birkebeinerne satt fyr på klosteret i 1240 da Hertug Skule flyktet hit og ble drept. C14-prøvene som skal tas av treverk og skjeletter funnet i kirken i etterkant vil forhåpentligvis gi anledning til å datere de ulike bygningsfaser. En teori McLees også har lyst til å undersøke nærmere er om de har oppdaget fundamentet til et tårn. Størrelse og plassering kan tyde på dette, og de skriftlige kildene forteller også om et tårn på stedet.

– I forbindelse med Skules endelikt nevnes det at han gjemmer seg for birkebeinerne i et tårn i Elgeseter kloster – før han blir tvunget ut av kirken og drepes.

Klostergården og den tilhørende hagen undersøkes

Undersøkelsene i Klostergata er nå over i neste fase, hvor området som kan ha ligget innenfor selve klostergården undersøkes. Det er hittil funnet rester av en bygning som kan ha inngått i vestfløyen der kannikene oppholdt seg til daglig, med arbeidsrom og oppholdsrom.

– Det blir spennende å se hva vi kan finne ut om kannikenes hverdagsliv i middelalderen. Hva dyrket de, hva spiste de, og hvilke aktiviteter var det i klostergården? spør McLees.

Utgravningen av Elgeseter kloster sluttføres i overgang oktober/november, og i etterkant skal det blant annet analyseres C14-prøver, pollenprøver og andre vitenskapelige prøver, samt gjennomføre undersøkelser av det innsamlede materialet, inkludert menneskebein. Snart vet vi langt mer om augustinerklosteret som har vært gjemt under bakken i flere hundre år.