I 2016 medførte et klimarelatert miltbrannutbrudd på Yamal i Russland tap av liv hos både mennesker og dyr.

Utbruddet ble satt i sammenheng med at rein som ble begravd i permafrosten etter et utbrudd over 70 år siden, tinte frem. Nå frykter forskere flere utbrudd som følge av klimaendring og tinende permafrost.

Derfor samlet forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) norske, samiske og nenetsiske eksperter til et seminar om klimadrevne sykdommer, tilpasnings- og overlevelsesstrategier blant samiske og nenetsiske reindriftsutøvere ved Framsenteret i Tromsø.

Målet med seminaret var nettopp å finne ut hvordan reindriftsutøvere i Nenets og Sápmi forholder seg til klimaendringer og klimasensitive smittsomme sykdommer?

Seminaret fokuserte også på hvilke strategier og tilpasninger som er de beste for å unngå store tap ved utbrudd av sykdommer.

Samlet forskere og reineiere

– Hovedformålet med seminaret var å samle folk som jobber med reindrift, både på tundraen og forskere. Det andre målet var å få oversikt over data som finnes i dag, sier Zoia Vylka Ravna som er gjesteforsker ved NIKUs nordområdeavdeling.

Forskerne diskuterte også samfunnsmessige og økonomiske problemer og utfordringer som reindrifta må løse.

– Ved siden av klimaendringer så vi på inngrep som turisme og gruvedrift, klimarelaterte infeksjonssykdommer, klimatilpasning og sykdomsforebygging i forskjellige regioner, sier Ravna.

I tillegg brukte forskerne seminaret til å diskutere en rekke relaterte spørsmål. Kan tundrafolkets tradisjonelle kunnskap, manøvreringsteknikker og tilpasningsteknologier hjelpe veterinærer og fagfolk og vice versa? Kan erfaringsbasert kunnskap brukes til å bekjempe farlige sykdommer som sprer seg på grunn av klimaendringer?

– Det vi vet i dag er at hver reindriftsutøver på tundraen legger vekt på å samle ferdigheter og bygge sin «kunnskapsbank» relatert til hennes eller hans levekår under ekstremt vanskelige forhold, sier Ravna

På seminaret kom det også frem at nenetsisk ungdom som uteksamineres fra utdanningsinstitusjoner i form av internatskoler er fratatt mange av disse egenskapene, fordi disse må læres gjennom fysisk tilstedeværelse

– Hvordan vil det gå med nenetserne som i dag er de mest suksessrike nomadiske reindriftsutøvere i verden, når veldig få unge velger denne livsstilen? I Norge er statusen som reindriftsutøver blant samer rangert høyt, i motsetning til Russland. Hva kan nenetserne og samene lære av hverandre? Disse var noen av de mange spørsmålene vi drøftet under seminaret i Tromsø, sier Ravna.

Besøkte samisk reindriftsutøver

Etter seminaret tok forskerne med to nenetsiske besøkende til Kvaløya for å snakke med samisk reindriftsutøver Per Kitti.

– Han fortalte om samisk reindrift og utfordringene som reinsdyr kan få på forskjellige tider av året. Per pekte spesielt på vekst av planter som vokser annerledes som på grunn av klimaendringer, utbygning av infrastruktur og samarbeidsproblemer mellom forvalting, sier Ravna

– Resultatet av besøket var et spøkefullt forslag om å sende nenetsisk ungdom for å hjelpe samene med å lage nye beitesystemer for reinsdyr slik at de blir tilpasningsdyktig og får høyere respektert blant unge, sier Ravna.

I tillegg til seminaret planlegges det også å skrive to artikler, en vitenskapelig og en populærvitenskapelig med søkelys på urfolkskunnskap.

Prosjektet er et sideprosjekt av det pågående nordiske prosjektet CLINF som fokuserer på klimasensitive infeksjonssykdommer i Arktis (www.clinf.org).

Seminaret som har gått over tre dager med en åpen dag tirsdag 24. september kan nå ses her. 

ReinCSI bygger videre på resultater fra to forskningsprosjekt:

Social-Ecological Transformations: Human-Animal Relations Under Climate Change in Northern Eurasia (HUMANOR) og Climate change effects on the epidemiology of infectious diseases and the impacts on Northern societies (CLINF).