Klimaendringene har ført til en betydelig økning i antall hvitkinngjess i Vesterålen de siste tiårene, og i slutten av april kommer gjess i store mengder. Tidspunktet er uheldig for landbruket i regionen, fordi det tidlige gresset gjessene er ute etter også er viktig mat for husdyrene, skriver NINA på sine nettsider.

Et av tiltakene er å prøve ut nye typer gress, som forhåpentligvis tåler beiting fra både husdyr og gjess. De store mengdene gjess fører til konflikter mellom gjess og landbruk, og målet er å legge bedre til rette for sameksistens som ikke går på bekostning av bøndenes produksjon.

Sanne Bech Holmgaard fra NIKUs nordområdeavdeling er en av forskerne i prosjektet.  NIKUs rolle i prosjektet er å samle inn erfaringer fra gårdbrukerne i Vesterålen.

Holmgaard snakker med gårdbrukerne om hvilke løsninger de tar i bruk for å tilpasse seg et endret klima, hvilke erfaringer de har med gjess, og deres motivasjon for å tilpasse seg endringer. Resultater fra prosjektet kan bidra til å minske konflikter mellom gjess og lanbruk, forteller hun:

– Finner vi løsninger for bedre sameksistens, og gårdbrukerne er villige til å justere driften, vil resultater fra dette studiet ha verdi der det er konflikter mellom landbruk og gjess. Det gjelder ikke bare i Norge, men også ellers i Europa.

Det treårige forskningsprosjektet er finansiert av Landbruksdepartementets klimaprogram, og har deltakere fra NINA, NIKU, Norsk landbruksrådgiving, NIBIO og landbruket i Vesterålen.