I dekke av et oppvarmet telt graver arkeologer fra NIKU nå fram restene av en kirkegård fra middelalderen i Kjøpmannsgata i Trondheim. Foreløpig vet man ikke når denne kirkegården ble anlagt, eller hvor lenge den var i bruk, men dette er noe av det arkeologene vil finne svar på i løpet av undersøkelsen.

Sannsynligvis 30 graver

Den bevarte delen av kirkegården arkeologene nå jobber på er ca. 12 kvadratmeter. De har foreløpig funnet femten graver, men regner med at det kan være opptil 30 til sammen. Sju av disse er voksne individer, fem barn, og tre er enda ikke ferdig fremgravd.

– Sannsynligvis ligger det enda flere graver videre nedover. Alle disse gravene er in situ, altså plassert på samme sted som da de ble gravlagt, men flere er delvis ødelagt. Vi ser at mange av gravene har kun overkroppen bevart, mens fotenden har blitt kuttet , for eksempel ved at andre graver har blitt lagt over eller ved senere gravearbeid, forteller Silje Rullestad, prosjektleder for utgravningene.

Selv om kirkegården er tydelig preget av at det har vært bygd over den i flere omganger, begynner de nå å se en tydelig struktur på området. En grøft synes å være den nordre avgrensingen av kirkegården, og fire stolpehull tegner bildet av en tydelig grensemarkering.

To nye beingroper oppdaget

I sommer var overraskelsen stor da arkeologene fant en beingrop med levningene etter om lag 200 individer. Dette er skjelettdeler fra graver som har blitt gravd opp og gjenbegravd på 1600-tallet i forbindelse med utbygging av området. Forrige uke ble det derimot oppdaget hele to beingroper til.

– Denne oppsamlingen og gjenbegravelsen av bein må ha vært en omfattende jobb, sier arkeolog Monica Svendsen, som er feltleder-GIS med ansvar for den digitale kartleggingen og dokumentasjonen av utgravningen.

Hun forklarer videre at alle de tre beingropene består av opptil én meter dype trekasser fylt med menneskebein, plassert parallelt med grøften arkeologene antar markerer middelalderens avgrensning av kirkegården.

Kartlegging av bevaringsforhold for menneskebein

Samtidig som kirkegårdsgravingen pågår skal det også gjennomføres en såkalt MOV-undersøkelse, der NIKU i samarbeid med COWI systematisk tar prøver av jord og menneskebein for å kartlegge jord og biokjemiske forhold i kirkegårdsjorden.

– Fra den arkeologiske utgravningen av kirkegården tilhørende Klemenskirken ble det observert store variasjoner i skjelettenes bevaringsgrad. Det samme ser vi også her i Kjøpmannsgata. Ved hjelp av denne MOV-undersøkelsen vil vi forsøke å kartlegge hvorfor forskjellene i bevaringsforholdene varierer innenfor små avstander? sier Rullestad.

MOV-undersøkelsen vil kunne gi en bedre forståelse for hvilke forhold som påvirker bevaringen av menneskelige levninger