– Økt nedbør, økte temperaturer og høyere havnivå er klimaendringer som kan ha en stor negativ effekt på kulturminner. Disse endringene skjer nå, og vi må utvikle metoder for å ta vare på kulturminner i et nytt klima, forteller prosjektleder Annika Haugen.

Bakgrunnen for samarbeidet med Miljødirektoratet og de tre kommunene er et EU-finansiert prosjekt, Adapt Northern Heritage. I Adapt Nothern Heritage har NIKU og Riksantikvaren sammen med islandske og skotske partnere utviklet en metode for kunnskapsinnhenting, risikovurdering, tilpasning og forvaltning av kulturminner i et klima i endring. Det er denne metoden som nå har blitt testet i praksis på de tre kommunene Stavanger, Kristiansand og Bærum. I tillegg til støtte fra Miljødirektoratet har Riksantikvaren vært delaktig i finanisering av prosjektet.

Kunnskap om lokale forhold viktig

I hver av kommunene startet arbeidet med å velge ut aktuelle kulturminner. Etter dette ble det gjennomført workshops i samarbeid hvor det ble vurdert hvilken risiko kulturminnene er utsatt for, og hvilke aktuelle klimatilpasningstiltak som kunne gjøres lokalt.

– I Bærum så vi på bruer, veifar og villabebyggelse. I Kristiansand valgte vi ut en trehusbebyggelse i Ny-Hellesund som kan være utsatt for havnivåøking og brann. I Stavanger vurderte vi trehus som er utsatt for økt nedbør og stormflo, men hvor forskjellig i plassering i landskapet gjør at utfordringene var ulike, forteller Haugen.

Alle workshopsene var tverrfaglige, og de respektive kommunene hadde med lokal kompetanse på både klima og kulturminner på det aktuelle stedet, i tillegg til personer som jobber med planarbeid og beredskap i kommunene.

– Kjennskap til lokale forhold var essensielt i prosjektet. Klimautfordringene ser forskjellige ut fra sted til sted, og prioriteringen av kulturminner må også forankres lokalt, fortsetter Haugen.

Metoden videreutvikles

Resultatene skal jobbes videre med i både prosjektet Adapt Northern Heritage og i videre samarbeide med kommunene. Her vil forskningsgruppa vurdere hvordan en sørger for at de ansvarlige for lokale klimatiltak og kulturminneforvaltning har nødvendig tverrfaglig kompetanse. I tillegg vil de se på hvordan arbeidsmåten kan skaleres opp til å omfavne alle kulturminner i en kommune, og ikke minst hvordan kommunene selv kan bruke metoden som et verktøy i lokalt planleggingsarbeid.

– Det har vært veldig positivt å teste ut en metode som dette i praksis. Å jobbe tverrfaglig lokalt med å kartlegge, prioritere og lage tiltak, fører til en økt forståelse for hvilke klimaendringer kulturminnene er utsatt for, avslutter Haugen.

Rapporten «Klimaendringer og kulturminner i kommunene» kan leses her.