Husdyr og folk gjorde Hardangervidda til åpent landskap
Nå er det færre sauer og kyr på Hardangervidda, og det får konsekvenser for landskapet. Myndighetene må høre på folk i området, mener forskere.
Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet.
I en sak på forskning.no forklarer forskerne Véronique Karine Simon (NIKU) og Bolette Beve (NIBIO) fra PARKAS-prosjektet hvordan Hardangervidda er påvirket av 9500 år med menneskelig aktivitet, og at vidda er i ferd med å endres drastisk fordi seter- og dyredriften på vidda er i ferd med å forsvinne.
Forskerne understreker at vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener Véronique Karine Simon fra NIKU og Bolette Bele fra NIBIO.
I PARKAS-prosjektet har de intervjuet folk som bor i utkanten av nordøstre del av Hardangervidda. Hva tenker de om forvaltningen av et område med så mange nasjonale føringer på bruk?
– Vi har studert lokal kulturarv, landskap og naturmangfold i området rundt Store Nordmannsslepen. Og vi har intervjuet de som bruker området til daglig, forteller Simon.
For å bevare kultur- og naturarven på Hardangervidda mener forskerne at forvaltningen må lytte mer til lokalbefolkningens erfaring og kunnskap.
PARKAS er et tverrfaglig forskningsprosjekt som tar utforsker hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte.
PARKAS er ledet av NIKU med forskere fra NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, og er er finansiert gjennom Forskningsrådets MILJØFORSK-program.