I løpet av 2019 og 2020 har NIKUs avdeling for kulturarv for samfunn ansatt fire nye forskere med doktorgrad, hvorav tre har en internasjonal bakgrunn.

– De nyansatte fyller med sin forskning kompetanse avdelingen har behov for innenfor det stadig voksende kulturarvsfeltet, sier avdelingsleder Torgrim Sneve Guttormsen.

Kulturarvfeltets metoder er viktig i kampen mot klimaendringene

Paloma Guzman begynte i NIKU høsten 2019, og forsker på urbanisering, klima og kulturarv. Hun forteller at å komme til NIKU bød på den perfekte muligheten for å jobbe videre med dette forskningsfeltet, samtidig som hun synes det er interessant å bli kjent med Norge.

– Etter å ha bodd i syv andre land, er det spennende for meg å endelig komme tett på den berømte nordiske modellen, forteller Guzman.

Guzman er opprinnelig fra  Mexico, har en doktorgrad fra Eindhoven Technical University i Nederland, med fagbakgrunn fra arkitektur og verdensarvstudier. Før hun kom til NIKU arbeidet hun for UNESCO i Paris med verdensarvprogrammet for byer.

Klimaendringene gjør at samfunnet blir mer globalt, og beviser at menneskeheten er en del av det samme systemet. Hvordan vi tenker om og forholder oss til kulturarv viser til tankesett som kan være med på å fremme samarbeid og bærekraftige løsninger, påpeker Guzman.

– Kulturarv kan fortelle oss mye om et samfunns tilpasningsdyktighet. Derfor ser jeg systematisk på metodene som brukes innen kulturarv og kulturminnebevaring, med mål om å blant annet finne ut hvilke arbeidsmetoder som kan oppskaleres og være drivende for samfunnsendringer i et klimaperspektiv.

Guzman skal også jobbe med NIKUs nye forskningsprosjekt CURBATHERI, hvor et internasjonalt team ledet av NIKU skal se på hvordan kulturminner kan spille en større rolle i byplanlegging.

Ønsker å gjøre NIKUs forskning enda mer relevant globalt

Edwin Schmitt kom til NIKU i begynnelsen av 2020. Han er opprinnelig amerikansk, tok doktorgraden sin i Hong Kong, og hans tidligere forskning har blant annet dreid seg om kommersialisering av jordbruk og kulturarv, koblinger mellom jordbruk og religiøse system, etnisk turisme og vannkraftutvikling i sørvest-Kina.

– NIKUs mandat handler primært om kulturarv i Norge, og for oss med en bakgrunn fra forskning på kulturarv i andre kontekster, gir NIKU en unik mulighet til å bli kjent med norsk kulturarv. Jeg tror potensialet er stort for å gjøre flere tverrkulturelle analyser fra et NIKU-perspektiv, som igjen kan ha en bredere nytte globalt.

Et av temaene han ønsker å jobbe videre med i NIKU er hvordan ulike beslutningstakere innen kulturarvfeltet forholder seg til klimaendringer.

– Jeg er blant annet fascinert av hvordan industriarv bevares slik at kommende generasjoner forstår industrialiseringens fordeler og ulemper. Og i bevaring av industriminner er klimapåvirkningen relevant. Jeg er interessert i å lære mer om skjæringspunktet mellom etablerte klimaindikatorer, hvordan disse brukes i kulturarvforvaltningen, og beslutningstakernes subjektive meninger om disse indikatorene.

Mener et inkluderende syn på kulturarv er nødvendig for å oppnå sosial bærekraft

Den tredje av de nyansatte internasjonale forskerne i NIKU er spanske Laia Colomer. Hun er opprinnelig arkeolog, og har jobbet med forskning og forvaltning blant annet i Spania, Italia, Nederland og Sverige, før hun nylig flyttet til Oslo for å jobbe i NIKU. Forskningen hennes dreier seg særlig om globalisering og migrasjon, og hvordan minoritetsgruppers kulturarv gjenspeiles i den offentlige kulturarvdiskursen.

Colomer forteller at hun synes NIKU er interessant å sted å jobbe på grunn av den tverrfaglige tilnærmingen til kulturarv. Hun er spesielt opptatt av hvordan vi kan integrere ulike gruppers verdier og levesett i synet på hva som er kulturarv

– Jeg tror at et inkluderende syn på kulturarv er helt nødvendig for å oppnå et sosialt bærekraftig samfunn. Ulike ideer og kulturelt og sosialt mangfold er en styrke for samfunnet, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med hvordan dette fungerer i Norge, sier hun.

Avdelingsleder Torgrim Sneve Guttormsen mener NIKU går en spennende tid i møte med en initiativrik gruppe bestående av 11 forskere i avdeling for kulturarv og samfunn.

– Vi satser stort med de nye ansettelsene og allerede nå ser vi at det gir resultater ved at vi har fått innvilget nye forskningsprosjekt, avslutter han.