Ruinen etter kongsgården på Avaldsnes graves fram
Avaldsnes var et maktsentrum langs norskekysten fra jernalder til middelalder. Denne våren undersøker NIKUs arkeologer ruinene etter Håkon IV Håkonssens kongsgård, som delvis har vært skjult under kirkegårdsjord i århundrer.
Avaldsnes ligger gunstig til ved en flaskehals i skipsleden langs kysten, og denne strategiske plasseringa førte til en stor konsentrasjon av rikdom og makt der i jernalder, vikingtid og middelalder.
– Avaldsnes spilte en rolle som både høvdingsete for jernalderens såkalte sjøkonger og som administrasjonssentrum for middelalderkongene, skriver arkeolog og prosjektleder Kristine Ødeby i et innlegg på arkeologibloggen.
Ifølge skriftlige kilder ble Olavskirka på Avaldsnes påbegynt av Håkon IV Håkonsson rundt år 1250, og det er kongsgården tilhørende denne kirka arkeologene nå undersøker. Ruinen ble oppdaget først i 2012.
Det arkeologene fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo da fant var restene av flere bygninger i stein, som det ble konkludert med at måtte være Håkon IV Håkonssens kongsgård. Kongsgården ble gravd ut videre i 2017 som en del utgravnings- og forskningsprosjektet Kongsgårdsprosjektet Avaldnes, også da i regi av Kulturhistorisk museum. Det er denne ruinen NIKU nå undersøker nærmere.
– Vår utgravning går ut på å grave dypere i jordmassene på innsiden og utsiden av ruinen, slik at deler av fundamentet kommer fram, sier Ødeby.
NIKU gjennomfører våren 2020 en arkeologisk undersøkelse av middelalderruinen på Avaldsnes på oppdrag fra Karmøy kommune.
Ruinen, som ble gravd ut i forbindelse med Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, skal konserveres og det omkringliggende landskapet tilpasses.
Kongsgårdprosjektet Avaldsnes var et utgravnings- og forskningsprosjekt gjennomført av Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (KHM) i perioden 2011–2012, og 2017
Ruinen delvis dekket av en kirkegård
Den nordre delen av ruinen var dekket av kirkegårdsjord, og underveis i utgravningen har det vist seg at det var langt flere graver her enn først antatt. De fleste gravene er trolig 1800-talls, men de ligger lagvis, og Ødeby mistenker at enkelte av gravene kan være fra middelalderen.
– En del av gravene er tydelig moderne, basert på skjorteknappene ved hals og håndledd. Men enkelte graver lå så dypt nede at de kan være fra middelalderen.
Totalt har arkeologene gravd fram 27 skjelettgraver, hvorav 15 var nesten komplette. De fleste av disse gjenbegraves i vigsla jord på kirkegården ved Olavskirka, men skjelettene som lå dypest begravd skal det først tas karbondatering av, sånn at det kan stadfestes hvor gamle de er.
Målet er at ruinen skal bli tilgjengelig for publikum
Etter utgravningen er omme skal ruinene konserveres og gjøres tilgjengelig for publikum.
– Gjennom denne utgravninga får vi mer kunnskap om hvordan steinbygningen har vært konstruert, men vi legger også til rette for konserverings- og formidlingsarbeidet som skal gjøres i etterkant, forteller Ødeby.
Karmøy kommune planlegger i samarbeid med restaureringsfirmaet Bakken & Magnussen og Multiconsult hvordan middelalderruinen best kan formidles til publikum. Om noen år, når konserveringsarbeidet er ferdigstilt, vil man kunne besøke ruinen, og oppleve Håkon IV Håkonssons kongsgård tre frem i landskapet etter flere hundre år i jorden.