Gravmysterium i Gamlebyen
NIKUs arkeologer har gjort et oppsiktsvekkende gravfunn i Oslo. Kan de ha funnet en massegrav fra borgerkrigstiden?
Våren 2019 startet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) med overvpking av arkeologi i forbindelse med bygging av nye trikkespor i regi av Bymiljøetaten.
Forrige uke gjorde arkeologene oppsiktsvekkende funn i Bispegata. To meter under bakken rett ved ruinene av Hallvardskatedralen, oppdaget de en grav med tre individer hvor det lå tre skjeletter.
– Det som er så unikt med dette funnet er måten skjelettene lå på. Normalt ligger skjelett med armene til siden, over magen eller på brystet. I dette tilfellet lå to av skjelettene med armene over hodet. Det tyder på at individet har blitt holdt i armer og bein og kastet i et hull. Et annet skjelett så ut til å ha blitt rullet ned i graven, sa prosjektleder Michael Derrick til Dagbladet.
I tillegg til skjelettenes spesielle posisjon har de også tegn til skader.
– For oss er det tydelig at kroppene ikke har blitt behandlet med respekt. Blant annet har vi observert kuttskader både i hode og nakke, noe som er tegn på krigsskader, forteller Derrick.
Utgravningen gjøres på vegne av Bymiljøetaten i Oslo kommune og med dispensasjon fra Riksantikvaren.
Pressen kan ta kontakt med Kommunikasjonsansvarlig Thomas Wrigglesworth på tlf 95877882.
Kastet ned i graven?
Arkeologene har fundert på hvordan individene har havnet i graven som arkeologene ser tydelig.
– Så vi tenker litt at noen som har stått ved graven og holdt i armene og slengt dem ned i graven slik at de har havnet på den høyre siden av graven, sier osteoarkeolog i NIKU Tone Bergland.
Hun påpeker også at både brystkasse og hodeskallene lener seg den veien.
Tegn på krigsskader
Flere av skjelettene har i tillegg kuttmerker som tyder på at disse individene har vært utsatt på krigshandlinger.
Og kanskje finner en noen svar i skriftlige kilder?
Derrick tror skjelettene kan kobles til borgerkrigen som fant sted i området i åra mellom 1130 og 1240.
– Skjelettene lå sammen i en massegrav, som oftest blir benyttet når lik må begraves fort. Derfor har det vært spennende å forsøke å koble det til en historisk begivenhet, sier Derrick, og legger til:
– Vi vet at Håkon Håkonssons saga sier at det i år 1240 var en kamp hvor Håkon Håkonsson ledet birkebeinerhæren i kampen mot hertug Skule Bårdsson. Denne kampen fant tilsynelatende sted rundt St. Hallvards katedral – like i nærheten av der skjelettene ble funnet.
Fremover vil NIKUs arkeologer gjøre flere undersøkelser for å kartlegge når og hvor skjelettene egentlig stammer fra. De vil også ta prøver for å se hvilket kosthold de hadde og om de hadde sykdommer.