Myr og våtmark er spennende områder rent arkeologisk. Det er her en kan få veldig gode konserveringsforhold for organiske materialer.

Funn av tre i våtmark som for eksempel stokkebåter og kavlebruer kan bevares i flere tusen år og gi fantastiske analysemuligheter.

Men undersøkelser i myr og våtmark er en vrien øvelse.

Norsk maritimt museum (NMM) har gjennomført flere registreringer i våtmark og vet en hel del om utfordringene rundt akkurat det.

– Det er slett ikke enkelt å gjennomføre registreringer i myrområder. En kan oppleve at en står delvis i gjørme og søke mer eller mindre blindt etter arkeologiske funn, sier Pål Nymoen fra NMM.

Tester georadar på myr

I forbindelse med FOU-prosjektet «Inngrepsfrie arkeologiske registreringsmetoder langs E39 i Agder fylke» fra prøveprosjektet i arkeologi, Arkeologi på nye veier har man flere områder knyttet til inn- og utløp og som er våtmark.

Et mål i prosjektet var å finne på løsninger som kan supplere de tradisjonelle registreringene fra arkeologer fra NMM, Universitetet i Oslo og Agder fylkeskommune i våtmarksområder.

Derfor fikk NIKU oppdraget med å teste og vurdere georadar på utvalgte våtmarksområder.

I samarbeid med LBI ArchPro og Vestfold fylkeskommune har NIKU de siste 10 årene jobbet med motorisert georadar for undersøkelser i stor skala på åpent landskap i Norge.

Men georadarundersøkelser for arkeologiske undersøkelser i våtmark har mange utfordringer.

– Det var en interessant og morsom oppgave å få. I tillegg til den mekaniske løsningen med en pulk for å ha mulighet å trekke utstyret over våtmark måtte vi finne løsninger til å koble GPS til georadar og samtidig har et navigasjonssystem som fungerer i disse forholdene, sier Manuel Gabler som er prosjektleder i FOU prosjekt hos NIKU.

Vanligvis bruker arkeologene et rutenett av snor og et odometer til å posisjonere et-kanalsystemene, men det fungerer ikke under disse forholdene.

– Til slutt måtte vi finne en løsning til å prosessere dataene sånn at de kan brukes for våre behov og da fikk vi fantastisk hjelp fra vår kollega Alois Hinterleitner fra LBI ArchPro,  sier Gabler.

Gode resultater

Den første testen blir gjennomført på Farriseidet i Larvik hvor NMM tidligere har registrert mulige arkeologiske strukturer.

– Vi har testet fire radarantenner med forskjellige frekvenser og fra forskjellige leverandører for å få data som vi kan sammenligne og vurdere.

Georadar og vann er vanligvis ikke en god match, men de første resultatene fra NIKUs  testundersøkelser på Farris var bedre enn forventet.

– Vi har selvfølgelig en mer redusert datakvalitet og oppløsning enn vi er vant fra tørr grunn, men signalpenetrasjonen og kontrasten er bra nok til å identifisere interessante strukturerer også i våtmark. Vi kunne også vurdere hvilket system gir de beste resultatene for våre behov, som var hovedmål med undersøkelsene på Farris, forklarer Manuel.

Etter sommerferien skal kunnskapen fra testundersøkelsene anvendes helt konkret i Flekkefjord kommune i forbindelse med registreringsarbeid på E39 prosjektet fra Nye Veier.