Fra Birka, via Gjellestad til Stonehenge
Geofysikk: - Fra å studere enkeltstående gravmonumenter eller arkeologiske løsfunn går vi nå i retning av å kunne kartlegge hele forhistoriske landskap.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har gjennom de siste ti årene deltatt i det internasjonalt forskningsprosjekt The Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro) med til sammen tolv ulike forskningspartnere spredd utover Europa.
Nylig gikk prosjektet sammen med Universitetet i Bradford og The Stonehenge Hidden Landscapes Project ut med nyhetene om et gigantisk monument fra Yngre steinalder ved Stonehenge i England.
Dette som det siste i rekken av nye arkeologiske oppdagelser fra dette høyteknologiske arkeologiprosjektet.
Et prosjekt med mange resultater
Forbedret teknologi er en av nøklene bak mange av de store nye oppdagelsene som forskningsprosjektet står bak.
I 2011 gjorde prosjektet oppdagelsen av den romerske Gladiatorskolen i Carnuntum i Østerrike.
I 2013 ble det gjennomført detaljert kartlegging av vikingtidens handelsplassen på Birka i Mäleren i Sverige.
I Norge har prosjektet tilbake i 2014 gjort et funn av en handelsplass fra vikingtiden på Heimdalsgjordet ved Gokstad i Sandefjord.
Og kanskje enda mer kjent ble vikingskipet på Gjellestad i 2018 som igjen ble fulgt opp av Edøyskipet i Møre og Romsdal 2019.
Ser mer av landskapet rundt Stonehenge
– Det nyoppdagede monumentet i England består av en gigantisk sirkel med dype grøfter med en diameter på hele på hele 10 diameter og en dybde på over 5 meter, sier avdelingsleder for digital arkeologi i NIKU Knut Paasche
Monumentet er hele 2 kilometer i diameter og dekker et areal på hele 3 kvadratkilometer.
– Beliggenheten sammen med Durrington Walls og Stonehenge er med å fylle ut dette fantastiske kulturhistoriske landskapet fra yngre steinalder, fortsetter Paasche
Dateringen av det nye monumentet ligger til ca. 4500 år før nåtid.
– Hva disse monumentene har betydd for menneskene som levde den gang en er det mange meninger om og sikker blir vi kanskje aldri, men at vi her har med religiøse forestillinger er det ingen som betviler, sier Paasche.
Geofysikken åpner opp større landskap
De siste årenes gjennombrudd når det gjelder bruk av geofysiske undersøkelsesmetoder i arkeologien har gitt oss utrolige muligheter til på verdensbasis å gjøre nye arkeologiske oppdagelser.
Fra å studere enkeltstående gravmonumenter eller arkeologiske løsfunn går vi nå i retning av å kunne kartlegge hele forhistoriske landskap.
– Våre østerrikske samarbeidspartnere har sammen med Guidline Geo utviklet mye av teknologien, og vi har gjennom utallige testundersøkelser implementert det i vår arkeologiske hverdag her i nord, sier Paasche.
Og han fortsetter.
– Slik jeg ser det har vi bare så vidt begynt. Se bare hva dette prosjektet på få år har klart å bringe fram av spennende arkeologi og historie. Jeg bare gleder meg til årene som kommer.