Nordområdeavdelingen styrker kompetansen på klima, forvaltning og urfolk
NIKUs nordområdeavdeling har styrket laget med to nyansatte som har forsket på blant annet forvaltning, urfolk og klimaendringer. Bli bedre kjent med Erlend Kirkeng Jørgensen og Jukka Nyyssönen.
I NIKUs nordområdeavdeling jobber det blant annet sosialantropologer, arkeologer, geografer, biologer og statsvitere. Historiker Jukka Nyyssönen, og arkeolog og humanøkolog Erlend Kirkeng Jørgensen bringer begge ny og relevant kunnskap til en avdeling spesialisert på forskningsspørsmål i skjæringspunktet mellom natur- og kulturarv.
Nyyssönens forskning har i stor grad dreid seg om urfolk og forvaltning, mens Jørgensen har arbeidet med klimaendringer i et langtidsperspektiv.
Graver steinalderhuler for å forstå klimaendringers påvirkning på mennesker
Erlend Jørgensen kom rett til NIKU etter å ha levert doktorgrad i arkeologi/humanøkologi ved Norges Arktiske Universitet – UiT tidligere i år. Her har han forsket på hvordan befolkningsstørrelsen til mennesker i nordlige områder er styrt av klima og miljø i et langtidsperspektiv, og dette tema skal han jobbe videre med i NIKU.
– Hovedambisjonen min er å grave steinalderhuler for å forske på kystøkosystemer. I huler finner vi rester av menneskers liv og bosetning i form av dyrebein, gjenstander og graver. Nye vitenskapelige analysemetoder gjør det mulig å f.eks. rekonstruere fisk- og selbestander over lang tid, og på den måten forstå hvilken variasjon som fantes før den industrielle utnyttelsen av kysten.
Ved å analysere næringskjeder og dyrebestandene over lengre tid, kan man lettere forstå hvordan kystressursene i dag påvirkes av klimaendringer og menneskelig påvirkning på miljøet. Jørgensen bruker også keramikk og skiferredskaper fra steinalderen til å si noe om hvordan mennesker har tilpasset seg tidligere endringer i ressursgrunnlaget.
Ser på hvordan forskning på samiske samfunn er preget av historisk kontekst
Jukka Nyyssönen kommer til NIKU fra Norges arktiske universitetsmuseum. Han har over 20 års erfaring med forskning på samisk historie, og er i ferd med å avslutte et forskningsprosjekt som undersøker forskning på samiske og nordiske samfunn og hvordan slik forskning er påvirket av sin historiske kontekst.
I NIKU skal Nyyssönen blant annet forske på klimaforandringsdiskurser ved reindriftsadministrasjon i nordiske landene. Han bruker ofte tidligere forskning som forskningsobjekt og kilde, og denne metoden han har planer om å jobbe videre med i flere prosjekter.
– Et område jeg har lyst til å ta tak i er hvordan samiske kulturminner har blitt behandlet i historisk og arkeologisk forskning. I tillegg vil jeg forfølge noen av de andre temaene jeg allerede jobber med, blant annet om finsk kolonialisme, forteller han.
Etter han begynte i NIKU har han også blitt med i det pågående forskningsprosjektet PARKAS, som handler om forvaltning av norske nasjonalparker.
Mener NIKU gir en unik mulighet til å jobbe dynamisk og tverrfaglig
Jørgensens og Nyyssönen har begge søkt seg til NIKU fordi de ser at instituttet gir en helt unik mulighet til å jobbe på tvers av disipliner.
– I NIKU får jeg mulighet til å ta opp nye temaer, som klimaforandringer og kulturminner i et diskursivt perspektiv, og jobbe med dette sammen med forskere både i og utenfor NIKU, forteller Nyyssönen.
Begge kommer fra universitetsmiljøet, og ser at instituttsektoren både gir nye muligheter og utfordringer. NIKU er avhengig av å hente inn eksterne forskningsmidler for å gjennomføre prosjekter, og Jørgensen mener dette fører til mer samarbeid og variasjon i prosjektene.
– Fokuset på ekstern finansiering legger føringer for en sterkere prosjektorientering enn hva man gjerne har ved andre forskningsinstitusjoner. Dette gir en mer dynamisk arbeidsmåte, med flere varierte prosjekter, større samarbeid på tvers av disipliner og mer brukerinvolvering. Dette tror jeg er både utfordrende og sunt.
Viktig å være en relevant aktør på Framsenteret
NIKUs nordområdeavdeling holder til på Framsenteret i Tromsø. Senteret jobber tverrfaglig med klima- og miljøforskning i et nordområdeperspektiv, og består av tjue andre institusjoner i tillegg til NIKU. Forskerne i nordområdeavdelingen jobber tett sammen med flere av de andre institusjonene på senteret, og bidrar ofte med humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv i mer naturvitenskapelige prosjekt.
NIKUs direktør Kristin Bakken mener de nyansatte gjør at NIKU blir en enda mer verdifull samarbeidspartner for de andre forskningsmiljøene på senteret.
– NIKUs nordområdeavdeling skal også være en god og relevant aktør på Framsenteret, og brobygger mellom det kultur- og naturvitenskapelige. Både Jørgensen og Nyyssönen jobber i dette skjæringspunktet fra ulike innfallsvinkler, sier hun.
Bakken framhever også hvordan Nyyssönens kunnskap om urfolk og immateriell kulturarv, og Jørgensens om klimaendringer i et langstidsperspektiv, også er nyttig for resten av NIKU.
– At begge er teoretisk godt skolerte, i tillegg til at de har interessante arbeidsmetoder for å forstå samspillet mellom kultur og natur, lover godt for framtidig tverrfaglig arbeid – både internt i NIKU og eksternt, avslutter hun.