Forskningsprosjektet Biokuma skal studere økologisk matproduksjon i Norge og Sverige. Foto: Colourbox

Nytt svensk-norsk prosjekt om kulturarv og kortreist, økologisk matproduksjon

— —

Hvordan og på hvilke måter kan økologisk matproduksjon dra nytte av kulturarven? Er kulturarv et hinder eller en mulighet i gårdsdriften? Og hva påvirker forutsetningene i jordbruket for å drive økologisk produksjon? Dette er noen av spørsmålene forskerne ved Karlstads universitet, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Høgskolen i Innlandet (HINN) vil undersøke i prosjektet BIOKUMA.

Publisert

•

Oppdatert

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Prosjektet gjennomføres i Hedmark og Värmland på svensk side, og vil pågå i to år fra og med oktober i år. Det er finansiert av Interreg Sverige-Norge, innsatsområde for natur og kulturarv. Målet er å styrke muligheten for å bevare og utvikle områdenes biokulturelle arv gjennom å studere økologisk matproduksjon på utvalgte gårder på begge sider av grensen.

– Det biokulturella arvet är natur- och kulturminnen, som skapas i synergi med varandra. Det omfattar till exempel biologisk mångfald, ortsnamn, historiska byggnader, traditioner med mera. Risken är stor för att detta arv utarmas, förminskas och skadas till följd av landsbygdens avfolkning och mer storskaliga, industriella produktionsformer inom jord- och skogsbruk, sier Eva Svensson, forsker på middelalderarkeologi og miljøvitenskap ved Karlstads unversitet.

BIOKUMA er et 2-årig forskningsprosjekt ledet av Karlstads universitet, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Høgskolen i Innlandet (HINN). Det er finansiert av Interreg Sverige-Norge.

Mener risikoen er stor for at kulturarv og biologisk mangfold forsvinnerEva Svensson er professor i miljøvitenskap ved Karlstads universitet, og leder prosjektet fra svensk hold.

Prosjektet handler om å studere hvordan økologisk matproduksjon fungerer i praksis, med hensyn til forvaltningen av biokulturell arv. Ideen er også å utvikle anbefalinger til arbeidsmetoder og prosesser som gagner biokulturell arv i den daglige driften på gårdene. Siden forholdene for biokulturell arv og alternativ matproduksjon varierer mellom Norge og Sverige, vil prosjektet også undersøke om og hvordan positive erfaringer på hver side av grensen kan deles og brukes.

– Matproduksjon handler grunnleggende sett om kultivering av naturen. Derfor vil vi studere sammenhengene mellom natur og kultur, og de lange linjene i utvikling og ivaretakelse av den biokulturelle arven. Vi ønsker å lære om hvordan økologiske gårder jobber i dag og hva som eventuelt er til hinder for dem, sier Hilde Rigmor Amundsen, arkeolog og forsker ved Norsk Institutt for kulturminneforskning.

Vil lære mer om hva som hindrer gårder i drive økologiskHilde Rigmor Amundsen er arkeolog og forsker hos NIKU, og leder den norske delen av prosjektet.

Forskerne vil intervjue bønder på utvalgte økologiske gårder i Värmland i Sverige og i Norge, kunder av REKO-ringer, gårdsbutikker og andre salgskanaler. Prosjektet omfatter også kartlegging av utdanning på videregående og høgskolenivå, lærlingplasser, frivillighet og andre måter å overføre kunnskap og erfaring på på feltet.

Prosjektet drives av Karlstads universitet og Norsk institutt for kulturminneforskning i samarbeid med Høgskolen i Innlandet (HINN). Øvrige samarbeidspartnere er Länsstyrelsen i Värmland, Skogsstyrelsen (Värmland-Örebro), Förbundet Svensk Fäbodkultur och utmarksbruk (FSF), Föreningen Värmlands Säterkultur (FVS), Hedmarken Landbrukskontor, Innlandet fylkeskommune ved Jønsberg videregående skole samt foreningen Norsk seterkultur.

For mer informasjon kontakt:

  • Eva Svensson, Karlstads universitet                                                 eva.svensson@kau.se | +46 054-700 15 58