Hvilken rolle kan kulturarven spille i samfunnet i dag? Kulturarvpolitikken i landet er nå formulert i nye nasjonale mål, og en fellesnevner for disse er at kulturarven (eller kulturmiljøene) skal bidra til positiv samfunnsutvikling i vid mening.  

Fokuset er altså i mindre grad på kulturminnene i seg selv, men på samfunnets interaksjon med dem. I denne forskningsfrokosten ga vi tre eksempler på slik tilnærming til kulturarven.  

Først så vi på hva vi kan lære av konflikten rundt Y-blokka. Deretter fikk vi presentert forskningsprosjektet Deep Cities som forsker på historiske fragmenter og hvordan de kan brukes i byutviklingen. I det tredje innlegget lå fokuset på gatenavn som virkemiddel i minnearbeid (memory work). Til slutt dykket vi ned i hvordan okkupasjonen preget landskapet og hvordan Norge «tok» det tilbake etter krigen.  

Edwin Schmitt: Exploring Contentious Heritage by Saying Goodbye to the Y

(På engelsk/In English)

This presentation by Edwin Schmitt is about the contention that emerged in reaction to the decision to tear down the Y-block in central Oslo due to security concerns in the Government Quarter.

Debates over this decision were influenced by opposing views on the symbolic, artistic and architectural value of the Y-block that were often grounded in urban form, but also a debate concerning democratic principles and the validity of the planning process.

It is possible that through our experience with contentious cultural heritage here in Oslo, we can provide a unique perspective that will be helpful for handling contention in planning processes for many around the world.

Torgrim Sneve Guttormsen: Deep Cities

(På engelsk/In English)

The concept of ‘deep cities’ is a novel approach to the understanding and management of sustainable historic cities that will advance knowledge about how the long-term, temporal and transformative character of urban heritage can be better integrated into urban policies and planning for sustainable futures.

Sneve Guttormsen and the project partners started this approach to urban heritage by asking: Do the fragmented traces of the past such as ruins have a place in today’s planning and future urban development?

In this presentation they have a two-part approach to this question: 1) How the traces of change in the city (fragments, ruins, decay) have been approached in heritage management practices, and 2) How people perceive this approach to conservation.  

The topic of deep cities is explored further in the research project Curating Sustainable URBAn Transformations through HERItage (CURBATHERI).

Laia Colomer: Street naming as memory-work for civic memories and social belonging

(På engelsk/In English)

Laia Colomer explores a particular case study in Barcelona (Catalonia, Spain) where the community of Chilean exiles have been performing during the last 25 years a commemoration event every September 11 in relation to Salvador Allende and Pinochet’s 1973 coup d’etat.

The event has transformed an anonymous square located in a popular neighbourhood into a memory-place attacking different kinds of local actors with different kinds of social and political memory agendas.

From this case study she reflects on how street names could be transformed into participative memory-places for fostering broad values of belonging, democracy and human rights. 

Julian Cadamarteri: Krigsminner, okkupasjonslandskap og bruk av flyfoto

Sammen med kollega Alma Thuestad har Julian Cadamarteri sett på hvordan krigsminner i bynære områder har blitt transformert før, under og etter annen verdenskrig.

En mengde kystfort, marineanlegg, flyplasser og andre militære anlegg ble anlagt på strategisk viktige steder. Dette satte store fysiske avtrykk i det tidligere relativt demilitariserte samfunnet. Etter 1945 ble mange av de tyske anleggene fjernet så raskt som mulig. De tyske anleggene utgjorde også byggematerialer som ble brukt i gjenoppbyggingen av sivile anlegg.

Krigsminnene er ikke omfattet av kulturminneloven eller underlagt noen form for bevaringsstrategi. I etterkrigstiden har særlig krigsminner i bynære områder blitt sterkt desimert på grunn av byenes vekst.

I forskningsartikkelen Okkupasjonens krigsminner (2020) i Heimen har Thuestad og Cadamarteri oppsummert hvordan historiske flyfoto som et redskap for å kartlegge moderne bygde miljø og andre verdenskrigs påvirkning av landskapet.