– Dette mener mange er vanskelig, men vi tror vi kan levere god forskning på nettopp det.

Det sier Torgrim Sneve Guttormsen som er forsker i Norsk institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og prosjektleder for forskningsprosjektet Curating Sustainable URBAn Transformations through HERitage (CURBATHERI) men for enkelthetens skyld kalles DEEP CITIES.

– Her skal vi nemlig dykke ned i den dype byen, i byens mange lag og perioder som ofte blir sett på som vage og fragmenterte ubrukelige spor, men som også kan ha en funksjon i nye måter å planlegge gode byrom. Det skal vi forske mer på, sier Guttormsen.

Prosjektet er et tverrfaglig og har fått støtte gjennom det felleseuropeiske Joint Programming Initiatives (JPI).

Med seg har Guttormsen forskere fra Universitetet i Firenze, Universitetet i Barcelona, Universitetet i Stirling og University College London (UCL).

Forskergruppen er godt i gang med arbeidet og har allerede fått opp en nettside (www.deepcites.eu) og en instagramkonto (www.instagram.com/deep_cities) der de selv og publikum kan poste bilder av interessante bygninger og bymiljøer som med historiske elementer.

Vil bruke kjent forskningsmetode og tilpasse den til transformasjon av gode bomiljøer

Men hvordan tar man kulturminner inn i fremtidig planlegging?

For å oppnå det overfører Guttormsen og kollegaene en systemisk dynamisk modell til sitt fagfelt.

Slik forklarer han dette.

– Da handler det ikke bare om disse harde tingene som økonomi, men også det å skape gode bomiljøer, dette som på engelsk er blitt kalt «well beeing».

Guttormsen er spesielt interessert i de sosiale aspektene rundt byen.

– Gjennom å bruke en systemisk dynamisk metode kan en få innblikk i hva som fører til et godt bymiljø. Hva skjer egentlig hvis man tar et gammelt industriområde og gjør det om til et boligområde? Hva er det som fungerer og ikke fungerer i en slik prosess? Hva er effekten av å få inn butikker og samlingsplasser?, sier Guttormsen.

Forskerne i DEEP CITIES vil forsøke å fange disse faktorene, og lage et verktøy som gjør at vi kan overføre disse til andre byutviklingsområder og slik skape en god by basert på de historiske omgivelsene og de kulturminnene som er der.

– Hvem er det som skal bruke de nye områdene? Er det forskjeller på alder og kjønn? Er det noen konflikter her?  Den dimensjonen er også mer og mer etterspurt i forvaltningen og planleggingen og her vil vi prøve å komme med noen svar, fortsetter Guttormsen

Her trekker Guttormsen frem bomiljøet på Sørengkaia som et eksempel. Her skal de bo folk, og samtidig er det et sted mange som ikke bor der vil bruke.

– Her kunne en slik systemisk dynamisk undersøkelse med medvirkningsmetoder muligens gitt noen svar tidlig i prosessen om hvilke muligheter og utfordringer som kunne oppstå.

 

Laboratorium i London og testing i Barcelona, Firenze og Oslo

For å teste ut hypotesene sine har forskerne satt opp ulike caser. Noen skal være dynamiske laboratorium, og andre skal være observatorier som skal se hvordan de passer inn i forhold til laboratoriet.

I laboratoriene, som i all hovedsak foregår i London, går forskerne dypt inn i aktuelle områder og gjør intervjuer, undersøkelser og gjennomfører medvirkningsprosesser.

– Dette tar tid, er omfattende og skal være et utgangspunkt for de andre casene i Firenze, Barcelona og i Oslo. Her skal vi teste det som blir gjort i London for å se om vi finner noen forskjeller eller noe som kan eventuelt styrke den modellen vi jobber med.

Skal forske på Vulkan og Tukthusmuren i Oslo

Teamet har plukket ut noen caser i Oslo som kan gi innsikt på forskjellige måter, nemlig på restene etter tukthusmuren og det tidligere industriområdet Vulkan i Oslo.

– Vulkan er spennende. Fra å være et lite dalsøkk der det ikke var noe så har de klart å skape mer eller mindre en egen ny bydel der folk vil være, der de vil bo og med masse ulike typer aktiviteter.

Her har forskerne flere spørsmål. Hvem var initiativtakere? Hvilke mål hadde de? De peker også på at mange var kritiske der det lå midt imellom to bydeler og de påpeker at mange hadde liten tro på at dette var et sted der folk ønsket å oppholde seg.

– Men de har lykkes, og da er det interessant å se hvorfor de har lykkes, og ikke minst, hvem har det lykkes for? Går man dit en sommerdag er det fult av folk, alle typer folk ser det ut som – hvorfor er det slik? Hva er det som eventuelt fungerer så godt her?

Tukthusmuren er noe annet, og som mange mener er et eksempel på dårlig planlegging. Murrestene er de siste gjenværende sporene etter Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, og kan sees som murrester i nærheten av Youngstorget i Oslo.

Her har forskerne tidligere gjort undersøkelser i form av intervjuer av folks oppfatninger om området og spesielt hvordan de opplever tukthusmuren som kulturarv.

– Men vulkan og tukthusmuren blir da testområder som vi i likhet med caser i Firenze og Barcelona vil teste opp mot de store undersøkelsene som i all hovedsak vil foregå i London.

Andre testcaser blir blant annet den gamle FIAT-fabrikken og San Donato-nabolaget
i Firenze og den gamle tekstilfabrikken The Fabra I Coats Cultural and Creation Centre i Barcelona.