Utgravningsleder og arkeolog Kristine Ødeby forteller at de foreløpige resultatene er veldig spennende. Sammen med arkeologer fra NIKU og Arkeologisk museum, UiS, har hun de siste ukene undersøkt krypkjelleren under gulvet i Stavanger domkirke.

– Vi visste jo at vi kom til å finne graver under gulvet i domkirken, men antallet og omfanget av dem er foreløpig større enn vi så for oss. Det har vært graver i alle  kamrene vi har undersøkt så langt.  

Domkirken, som ble påbegynt på slutten av 1000-tallet, er landets best bevarte middelalderkatedral, og har vært i bruk helt fra den ble bygd og er det fremdeles. Det gjenspeiles også i gravfunnene, forteller Ødeby.  

– Gravane antar vi at både er fra middelalder og fra 16- og 1700-tallet. I tillegg til noen som kan være eldre enn dette. 

– Vi har ikke datert skjelettene og resten av gravfunnene enda, men dette vil gjøres fortløpende i samarbeid med Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Etter det er gjort kan vi si enda mer presist når de ulike gravene er fra. 

Gravfunnene består i tillegg til skjeletter av fragmenter av trekister, jernnagler som har sittet i kistene og enkelte gjenstandsfunn. Blant gjenstandene er det en del som kan være rester av smykker eller nåler av bronse brukt til å holde likkleder på plass. 

– Et spesielt interessant funn er flere blå, hvite og svarte perler. Disse lurer vi på om kan komme fra en rosenkrans, og om så er det rimelig sikkert at det er fra kirken fremdeles var katolsk, altså før reformasjonen i 1537. 

Mye har blitt fjernet på 1800-tallet 

I de seks kamrene som er undersøkt hittil i undersøkelsen, er kulturlagene ikke spesielt dype. Kulturlag er der man finner rester etter menneskelig aktivitet og som arkeologene undersøker.  

– Kulturlagene vi har funnet så langt er bare 5 til 15 centimeter tykke, forteller arkeolog og prosjektleder Halldis Hobæk.  

Dette tror hun skyldes restaureringen av kirken på 1800-tallet. For å kunne legge nye murer under gulvet har de da sannsynligvis gravd vekk mye av restene fra middelalderen. 

Informasjonen i de grunne lagene er derfor verdig verdifull for arkeologene. På disse få centimetrene skal de i ukene som kommer lete videre etter spor etter den eldste kirken på stedet, og hvordan området har blitt brukt før domkirken ble bygd. 

– Vi er spesielt på utkikk etter alt som kan fortelle oss om plasseringen og avgrensningen av den eldre kirken, i form av både plassering av graver, gjenstander og strukturer i grunnen.