Skrevet av Manuel Gabler

Skipsgravene på Gjellestad (Halde kommune, Viken fylke,) og Edøy, (Smøla kommune, Møre og Romsdal fylke) som ble funnet med hjelp av georadar, har vekket nasjonal og internasjonal interesse. Forhistoriske kulturminner i landskapet og tidligere arkeologiske undersøkelser antyder at disse plassene kan ha hatt en særstilling gjennom jernalderen. Skipsbegravelsene, som kjennetegner toppsjiktet i samfunnet, gir oss en pekepinn om at disse områdene kan ha vært maktsentra som hadde kontroll over større områder i jernalderen.

En annen høyst interessant lokalitet hvor georadar kunne bidra til økt arkeologisk kunnskap er Sem i Øvre Eiker kommune (Viken fylke). Her har georadarundersøkelser avdekket en konsentrasjon av bygninger fra flere tidsperioder samt en rekke graver. Sammen med et stort antall rike metalfunn tyder mye på at Sem også har vært en sentralgård eller lokalt maktsenter i jernalder.

Forskning på maktsentra/sentralgårder er et veldig omfattende og spennende tema som strekker seg fra individuelle funnanalyser til bredere forskning på politiske, religiøse og strukturelle endringer i samfunnet i jernalder og tidlig middelalder. Et felles problem i forbindelse med forskning på maktsentra er at kunnskapen om deres omfang, størrelse og struktur er veldig fragmentert. De fleste detaljerte arkeologiske undersøkelser er begrenset og skjer i forbindelse med ulike byggeprosjekter. På Gjellestad og Edøy er så langt bare en brøkdel av områdene rundt skipsgravfunnene undersøkt, og en bredere oversikt av arkeologiske strukturer i landskapet rundt mangler. Heller ikke på Sem i Øvre Eiker er avgrensingen og omfanget av bosetningssporene og gravfeltet kjent.

Noen viktige spørsmål for vårt forskningsprosjekt er derfor hvordan disse plassene så ut og hvordan de var strukturert. Er det grunnlag for å kalle disse lokalitetene sentralplasser og finnes det rester av gårder, hallbygninger, religiøse bygninger, handelsplasser, naust, osv. i forbindelse med de kjente gravfeltene?

Landskapsarkeologiske undersøkelser med hjelp av digitale metoder

NIKU er partner i det internasjonale forskningsinstituttet LBI ArchPro og har de siste 10 årene bygd opp spisskompetanse innen digitale metoder for landskapsarkeologisk forskning. Det er spesielt utviklingen og bruken av høyoppløselige motoriserte georadarsystemer som i dag gjør det mulig å undersøke store landskaper og kartlegge skjulte arkeologiske strukturerer uten inngrep i bakken og uten å berøre de arkeologiske strukturene. I forbindelse med andre kilder (satellittdata, LIDAR, historiske kart, Askeladden osv.), og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS), har arkeologer mulighet til å tolke georadardata i en landskapsarkeologisk sammenheng. Lignende forskningsprosjekter fra eksempelvis jernalder sentralplasser som Uppåkra og Birka i Sverige, samt prosjekter på Gokstad og Borre i Vestfold demonstrer potensialet som ligger i denne type digitale storskala undersøkelser. Basert på erfaringen fra disse lokalitetene skal metodene nå benyttes på noen spesielt utvalgte områder.

Undersøkelser på Gjellestad, Edøy, Sem og andre utvalgte plasser

I løpet av de kommende to årene skal NIKU gjennomføre omfattende geofysiske undersøkelser rundt Gjellestad, Edøy, Sem, funnstedet for Tuneskipet og to til tre andre per dags dato ikke bestemte lokaliteter.

Dataene skal så analyseres sammen med fylkesarkeologer fra Viken og Møre & Romsdal fylkeskommune samt forskere fra Kulturhistorisk Museum UIO i Oslo og NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Forskningen skal bidra til økt kunnskap om strukturer og bebyggelse som del av mulige maktsentra i jernalderen, og kan være utgangspunkt for videre målrettete arkeologiske undersøkelser. I neste omgang kan så resultatene brukes til forskning og formidling gjennom de aktuelle kommuner, fylkeskommuner og universitetsmuseer.