Miljøovervåkning av kulturminner i Stavanger domkirke
Hvordan ser bevaringsforholdene i Stavanger domkirke ut i årene som kommer? Under gulvet i kirken installeres det miljøovervåkningsutstyr for å følge med på nettopp dette.
– Gode muligheter for in situ-bevaring av arkeologiske kulturminner er avhengig av gode bevaringsforhold, forteller arkeolog Line Hovd, som jobber med miljøovervåkning.
In situ-bevaring betyr at man lar ting ligge på stedet for å kunne undersøke dem i fremtiden.
– Som arkeolog kjenner man igjen slike gode bevaringsforhold ved å se på kulturlagenes fysiske egenskaper, som for eksempel ved å merke seg om trebiter man finner i lagene fortsatt lager knekkelyd, ved å kjenne lukten av sulfider, eller ved å se at jorda skifter farge når du graver i den.
Men når man er ferdig med undersøkelsene i Stavanger domkirke forblir kulturlagene, altså de jordlagene hvor det er spor etter menneskelig aktivitet, utilgjengelig for mange år framover. Derfor installeres det måleutstyr så man kan følge med på hvordan bevaringsforholdene er og utvikler seg når man ikke har fysisk tilgang til områdene.
– I Stavanger domkirke legges det nytt gulv over krypkjelleren. Selv om arkeologene undersøker en del av det arkeologiske materialet der, er det også en hel del som blir liggende. Derfor dekkes de resterende kulturlagene med leire, og vi installerer måleutstyr på flere steder under domkirkegulvet, forteller hun videre.
Våren 2021 undersøker NIKU sammen med Arkeologisk museum, UiS, krypkjelleren i Stavanger domkirke.
Arbeidet gjøres i forbindelse med restaureringen av domkirken før byjubileet i 2025
Arkeologisk, geologisk og kjemisk kompetanse kombinert
Utstyret som installeres er ulike type sensorer, som alle sender signaler til en datalogger som også står i kirken. Selve installeringen gjøres av Cautus Geo, og de kjemiske analysene gjøres i etterkant av COWI. Samarbeidet mellom NIKU og disse to aktørene er helt nødvendig, forteller Hovd videre.
– Sensorene samler inn data om oksygennivå, vanninnhold, pH-verdier og mer. COWI har ekspertisen på å analysere disse dataene, mens vi setter det inn i en arkeologisk kontekst og holder oversikt over hva mulige endringer har å si for arkeologisk materiale, sier hun.
Sensorene settes inn i kulturlagene som befinner seg mellom undergrunnen og tørrmurene over. I Stavanger domkirke er det valgt ut fire overvåkningsområder hvor utstyret installeres.
– Et av områdene vi har installert utstyr er der vi fant spor etter det vi antar en vikingtidsbosetning. De andre to målepunktene er plassert midt i ulike deler av midtgangen av kirken, og det fjerde er ikke bestemt enda, men vi håper å få det lengst mulig opp mot koret.
Stedene er valgt ut med tanke på å ha god spredning i kirka. Ved alle målepunktene vurderes kulturlagenes bevaringstilstand av arkeolog, et øyeblikksbilde, og det tas ut jordprøver til analyse for å vurdere bevaringsforholdene per i dag, slik at man har et sammenligningsgrunnlag for tiden fremover.
Måling i flere norske middelalderbyer
NIKU har i samarbeid med COWI og Cautus Geo installert lignende utstyr i flere av de norske middelalderbyene. Arbeidet gjøres på oppdrag fra Riksantikvaren, og er en del av et langsiktig prosjekt.
– I både Bergen, Trondheim og Tønsberg er det installert miljøovervåkningsutstyr i områder med spor etter menneskelig aktivitet fra middelalderen, forteller Vibeke Vandrup Martens, som leder NIKUs arbeid med miljøovervåkning
Målet med dette er å følge med på om kulturlagene ligger stabilt eller er truet av nedbrytning, og da ser man blant annet også på hvordan klimaendringene påvirker bevaringen av arkeologiske kulturminner.
– Stavanger er en av bare åtte byer med bevarte kulturlag fra middelalder i dagens Norge, og det er gjort relativt få undersøkelser av denne typen i byen tidligere. Domkirken står sentralt plassert i middelalderbyen – og antakelig oppå spor av eldre bebyggelse.
– Derfor er det så viktig å kunne følge med på om disse lagene ligger trygt og stabilt in situ, eller om det foregår aktive nedbrytningsprosesser som truer den fortsatte bevaringen av disse viktige kilder til byens tidlige historie, avslutter hun.