Utviklingen av georadar og andre geofysiske metoder har tatt kvantesprang det siste tiåret, og har gjort det stadig enklere å kartlegge arkeologiske funn under bakken.

– Bruk av georadar og andre geofysiske metoder har vist seg å være utrolig effektivt for å kartlegge kulturminner uten å måtte sette i gang fulle utgravninger, sier Terje Gansum, seksjonssjef for kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Vestfold og Telemark fylkeskommune og NIKU har allerede jobbet tett i flere tidligere prosjektet, og nå formaliseres samarbeidet med en rammeavtale for geofysiske metoder. Rammeavtale vil si at fylkeskommunen og NIKU over en periode blir faste samarbeidspartnere. Dette gir større forutsigbarhet for begge parter, og det vil gå kortere tid mellom bestilling og utførelse av oppdrag.

– Fylkeskommunen har gjennom flere år bevisst satset på bruk og utvikling av digitale metoder i kulturminneforvaltningen. Sammen har vi over tid bygget opp kompetanse på feltet, og det er dette vi nå bygger videre på, sier Knut Paasche, avdelingsleder for digital arkeologi hos NIKU.

Vestfold og Telemark fylkeskommune og NIKU har fra før av jobbet sammen på store infrastrukturprosjekter som vei og jernbane, men også med enkeltundersøker av spesifikke områder, som på Dyrskuplassen i Seljord.

Begge er også partnere i det internasjonale fellesskapet the Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro), som jobber med forskning på og utvikling av geofysiske metoder.

– Arkeologene i fylkeskommunen og NIKU har gjennom flere tidligere prosjekt sett hvor nyttig det er å dra nytte av hverandres faglige kunnskap. Det eksisterende gode samarbeidet gleder vi oss til å bygge videre på, sier Knut Paasche.

Gjør planlegging mer effektivt

Geofysiske metoder kan brukes til å kartlegge hvor det finnes for eksempel bygningsrester, gravplasser eller andre arkeologiske spor etter menneskelig aktivitet under bakken.

– Dette gjør det lettere å planlegge infrastruktur- og utbyggingsprosjekter. Ved å gjennomføre geofysiske undersøkelser tidlig i en planprosess kan vi lettere avklare hvor det finnes automatisk freda kulturminner vi må forholde oss til, sier Gansum.

De geofysiske metodene er ikke en erstatning for ordinære arkeologiske undersøkelser, men heller et supplement.

– Når vi oppdager arkeologiske kulturminner kan denne kunnskapen brukes både for å unngå at vi forstyrrer kulturminnene eller for å planlegge videre arkeologiske undersøkelser, fortsetter han.

Foreløpig er teknologien aller best egnet til registrering under dyrka mark. Tidligere arkeologiske undersøkelser i Vestfold og Telemark har vist at det er mange områder som gjemmer informasjon om fortiden. I tillegg til å effektivisere jobben til fylkesarkeologene, håper de også avtalen kan føre fram til flere funn og en større forståelse for helheten i områdets historie.

–Vestfold og Telemark er utrolig spennende områder arkeologisk og historisk, noe for eksempel alle gravfunnene vitner om. Nå er vi veldig spente på hva mer vi kan finne, sier Paasche.