– En så stor og kompleks utgravning frembringer en enorm mengde data, funn og prøver, sier Anna Petersén, arkeolog ved NIKU og prosjektleder for undersøkelsene i Søndre gate. – Dette tar tid å sammenstille, men nå er endelig rapporten ferdig.

Stor interesse for utgravningen

Under utgravningene i Søndre gate i Trondheim i 2016 og 2017 skapte NIKUs arkeologer overskrifter  lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I etterarbeidsfasen har det dukket opp nye detaljer som vil være sentrale for blant annet forskning på religionsutøvelse, de tidligkristne kirkene i Skandinavia, og materialitet i møtet mellom norrøn religion og kristendom.

Resultatene er nå klare i form av en rapport på hele 2250 sider. Rapporten er avlevert til forvaltningsmyndighetene og tiltakshaver, og er offentlig tilgjengelig for publikum i Brage.

Tidligurban bosetning og ritualer

Det første som skjer på stedet i følge de arkeologiske funnene, er at området blir parsellert inn i to eiendommer. Denne eiendomsstrukturen forble uendret gjennom alle fire fasene av den tidligurbane bosetningen, fra ca. 1010-1060 AD.

Naturvitenskaplige analyser viser at de som bodde her i denne perioden holdt husdyr og drev med spesialisert metallhåndverk. Analysene avslører hva slags kostholde de hadde.

– Menneskene som bodde her hadde en diett bestående av pattedyr, fisk, kornprodukter, bær og hasselnøtter, og til dels har levd med store mengder innvollsparasitter, forteller Petersén.

I den eldste delen av den tidligurbane bosetningen fant arkeologene spor etter offernedleggelser. I en grop under gulvet til en av bygningene lå en treeske med tre avhuggede kattepoter i, og under en annen bygning fant de en tilsvarende grop med to katter uten poter.

– Kattene er et sjeldent eksempel på husoffer, en rituell nedleggelse av gjenstander som tilskrives magiske egenskaper i forbindelse med opprettelse av nye bygninger, forteller Ingeborg Sæhle, utgravningsleder og hovedforfatter av Søndre gate -rapporten.

Husofre forekom gjennom hele jernalderen i Skandinavia, hvor nedgravning av gjenstander enten under gulv, ildsteder eller i stolpehull var vanlig både ved innvielse, endring eller destruksjon av bolighus.

– At det er gravd ned katter under begge de eldste husene i utgravningsområdet er et klart tegn på at det har vært knyttet en spesiell status til dette dyret, sier Sæhle.

Kirke på vandring – men er det Klemenskirken?

Den tidligurbane bebyggelsen ble avløst av et kirkebygg i ca. 1060. Fra da og frem til 1300-tallet ble kirken bygget opp igjen 4 ganger på samme sted, med symbolsk innlemming av trevirke fra de tidligere kirkene.

Tømmeret fra den første kirken var felt i tidsrommet 1010-1060, men selve kirkestedet ble ikke etablert før i 1060. Trolig har kirken som ble satt opp på stedet blitt flyttet fra en tidligere og ukjent lokalitet i kaupangen. Kan det være Klemenskirken som ble flyttet hit?

Kirkens opprinnelige alder gitt fra de dendrokronologiske dateringene av treverket plasserer den første trekirken innenfor kong Olav Haraldsson regjeringstid.

– Ifølge Snorres kongesaga oppfører Olav Haraldsson Klemenskirken i Trondheim i denne perioden, men vi kan ikke utelukke muligheten for det også kan ha eksistert andre kirker i kaupangen på denne tiden, sier Petersén.

Klemenskirken er den eneste navngitte kirken fra dette tidspunktet, men det kan ha eksistert andre private kirker tilhørende høystatus deler av befolkningen.

Om man baserer seg på sammenfallet i dateringene av bygningstømmeret knyttet til den eldre kirken i Søndre gate (ca. 1010–1024 AD) og den foreslåtte dateringen av Olav Haraldssons Klemenskirke (datert til omkring 1016 AD), er det en reell mulighet for at kirken i Søndre gate faktisk representerer denne, selv om andre ukjente kirker ikke kan utelukkes.

Kirkekontinuitet og offerpraksis

I stolpehullene til denne første kirken fikk arkeologene seg en overraskelse: i samtlige stolpehull var det lagt ned biter av bearbeidet kleberstein, som til sammen dannet en nesten komplett døpefont eller vievannskar.

Trolig var karet brukt i kirken før den ble flyttet, og lagt ned som et slags «innvielsesoffer» etter flyttingen. Tilsvarende praksis med døpefonter kjenner vi fra England.

– Om man har flyttet en kirke fra ett sted til et annet er det mulig at man har tatt med seg inventar fra den opprinnelige kirken og gjenbrukt i fundamentene til den nye. Slik kunne de gjennom kontinuitet legitimere innvielsen av den nye kirken, forklarer Petersén.

Å gjenbruke religiøst inventar i nye kirkebygninger på samme sted ser ut til å ha stått i en symbolsk særstilling i Søndre gate. Alle de yngre versjonene av kirken har innlemmet deler av de eldre kirkene på stedet. Dette gjelder spesielt alteret, hvor den yngste kirkens alter faktisk inneholder altrene fra alle de foregående kirkene.

I alle kirkefasene har det dukket opp ulike nedgravde gjenstander som har blitt tolket som bevisst nedlagte offer, slik som blant annet dette krusifikset.

Etter at den siste kirken gikk ut av bruk, ble området fortsatt benyttet som gravplass frem til 1500-tallet. I alt ble 276 graver undersøkt.

Funnene bringer oss nærmere middelaldermennesket

Resultatene fra utgravingen åpner opp for en ny forståelse av Trondheims tidlige profane så vel som religiøse historie.

– Vi kjenner ikke fullt ut mentaliteten og virkelighetsoppfatningen til mennesket i tidlig middelalder, men gjennom arkeologien finner vi eksempler som kan gi økt forståelse for at deres tankeverden var annerledes enn vår, sier Petersén.

Å kunne følge utviklingen til fem kirkebygg, der alle har vært i tre, så detaljert som i dette tilfellet er unikt i kirkearkeologiske sammeneheng. Eksemplene på religiøs praksis i flere av kirkebyggene gjør resultatene enda viktigere, da ritualer knyttet til praksis sjeldent levner spor etter seg, hverken i skriftlige eller arkeologiske kilder.

– Vi som nåtidsmennesker mangler innsikt i hvordan det åndelige ble opplevd, være seg det var norrøn religion eller kristendom. Det er viktig når man skal nærme seg dette materiale. Resultatene fra denne utgraving har brakt oss et skritt nærmere en slik forståelse, avslutter Petersén.