Skal forske på hvordan Gjellestad ble et maktsentrum
Da vikingskipet på Gjellestad ble oppdaget i 2018, var det en verdenssensasjon. Denne uka starter forskningsprosjektet som skal gi svar på hva slags sted Gjellestad var i jernalderen og hvordan det ble et maktsentrum i vikingtiden.
I 2018 fant NIKU, på oppdrag fra daværende Østfold fylkeskommune, med hjelp av georadar et vikingskip ved Jellhaugen i Halden kommune. Dette var da over 100 år siden siste det ble gjort gravfunn av vikingskip i Oslofjordsområdet. De siste to årene har Kulturhistorisk museum, UiO gravd fram og dokumentert skipsrestene.
Med Gjellestad som utgangspunkt skal nå et team bestående av arkeologer, historikere og noen av landets fremste vikingstidsforskere produsere ny kunnskap om lokale og regionale skiftende politiske konstellasjoner fra romersk jernalder til sen vikingtid (200-1000 e.Kr.).
– Det er mye vi ikke vet på veien fra høvdingsamfunn til kongemakt. I løpet av jernalderen og fram til vikingtida vokste det fram grupper som hadde politisk og sosial kontroll over større områder. Gjellestad var trolig et slikt maktsentrum, forteller prosjektleder Knut Paasche.
Forskningsprosjektet Viking Nativity: Gjellestad Across Boarders ledes av NIKU og er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for kulturminneforskning, Viken fylkeskommune, Kulturhistorisk museum UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Sørøst-Norge.
Fra Viken til Göteborg
Området forskerne skal ta for seg i prosjektet er grenselandet mellom vikingtidens Vingulmork og Hranariki. Dette tilsvarer i dag et område fra Oslofjorden og ned til Göteborg i dagens Sverige.
Det treårige prosjektet er etablert med støtte fra Norges forskningsråd.
– Det blir spennende å se Gjellestad i en større sammenheng. Skipet var et fantastisk funn, og nå får vi anledning til å undersøke et langt større område sier arkeolog Sigrid Mannsåker Gundersen fra Viken fylkeskommune, som har vært involvert i arbeidet ved Gjellestad i flere år.
Forskerne ser fram til å få testet flere hypoteser, deriblant hvorvidt maktstrukturene på Gjellestad strekker seg sørover mot den danske kongemakten, slik tilfellet var andre steder rundt Oslofjorden:
– Havet bandt folk sammen, og det var kortere avstand til Danmark enn til maktbasene på Vestlandet og i Trøndelag. Hele Viken-området var definitivt i den danske kongemaktens interessesfære. Vi kan ikke se bort fra at Gjellestad kan ha vært et viktig handelssted knuget i danskekongens jerngrep, slik mye tyder på at var tilfellet for Kaupang på Tjølling i Vestfold, sier historiker Bjørn Bandlien fra Universitetet i Sørøst-Norge.
Geofysiske undersøkelser, arkeologiske utgravninger og boreprøver
Denne uken skal det på nytt kjøres georadarundersøkelser på Gjellestad. Disse områdene har ikke blitt undersøkt tidligere.
– Vi forventer ikke å finne et nytt vikingskip. Det vi håper på er å avdekke graver, bygningsrester, og andre bosetningsspor som kan si noe om hva slags aktivitet som har vært her, og over hvor lang tidsperiode, forteller arkeolog Lars Gustavsen fra NIKU.
I samråd med Riksantikvaren skal undersøkelsene danne utgangspunkt for enkelte punktvise arkeologiske utgravninger fra Kulturhistorisk museum, UiO og Viken fylkeskommune.
– Vi skal jobbe videre med Gjellestadskipet og resultatene fra utgravningene som nettopp er gjennomført. Med dette forskningsprosjektet kan vi sette skipet inn i en mye bredere ramme, noe som vil bli utrolig spennende, sier Christian Rødsrud fra Kulturhistorisk Museum (KHM).
Dataene fra utgravningene skal analyseres videre i dette forskningsprosjektet. I tillegg skal det tas utfyllende jordprøver av Norsk institutt for bioøkonomi.
– Våre jordprøver vil gi mer kunnskap rundt tolkningen av de geofysiske undersøkelsene, samtidig som vi håper på å få en bedre forståelse av den store Jellhaugen. Dette er en av Nord-Europas aller største gravhauger, og nå vil vi gjerne ha svar på når og hvordan den ble bygget, sier Rebecca Cannell fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Formidlingspotensial
Forskningsprosjektet begynner denne høsten, og skal pågå fram til 2025. Geofysiske, arkeologiske og jordkjemiske undersøkelser skal følges opp med forskningsartikler, arrangement og formidling, med mål om å spre mer kunnskap om perioden og stedet i sin helhet.
Interessen for Gjellestadskipet har vært stor nasjonalt og internasjonalt. Resultatene fra prosjektet vil forhåpentligvis føre til en enda mer nyansert formidling av norsk vikingtid.
– Vi vil gjerne at alle som har fulgt undersøkelsene rundt Gjellestadskipet nå skal få muligheten til å følge med videre på hvordan vi jobber og hva forskerne finner ut i dette nye og utvidede forskningsprosjektet, sier Sigrid Mannsåker Gundersen fra Viken fylkeskommune.
