Sesongens utgravninger i Kirkhellaren på Sanna i Træna kommune er straks over. Siden juli har et sammensatt team av internasjonale forskere gravd seg gjennom huleavsetningene og avdekket en 120 cm dyp stratigrafi som er mettet med informasjon om menneskelig tilstedeværelse gjennom mange tusen år.

Hva foregikk på innsiden av hula?

På Sanna har mennesker oppholdt seg siden isen trakk seg tilbake, havet sank og plassen ble beboelig for rundt 11-10 000 år siden. Men nå kan det vise seg at Kirkhellaren kanskje ikke primært har vært et bosted, slik tidligere antatt.

-Så langt har vi nesten ikke funnet redskaper. Det er generelt veldig få gjenstandsfunn. Det er overraskende, men også interessant, for det forteller oss hva som ikke foregikk her. Vi mangler typisk inventar fra boplasser som vi vet finnes i husene i vika på utsida. I stedet har vi voldsomme mengder matavfall og strukturer fra tilberedning av diverse dyr. Vi har avdekket et lappeteppe av kokegroper og ildsteder, og det er knapt sedimenter i hula – det er nesten bare bein. Bein på bein på bein av et stort mangfold land- og sjøpattedyr, fugl og fisk, sier Jørgensen.

Prosjektlederen forteller at flerfoldige undersøkelser av boplasser langs norskekysten viser at mennesker har flyttet husene etter landhevingen for å bo så tett på strandsonen som mulig. Kirkhellaren har kun vært strandbundet i første del av eldre steinalder, og siden har boligene også her forflyttet seg etter sjøen.

–Basert på aktivitetene vi plukker opp med kontrollert graving i dag, kombinert med massematerialet fra undersøkelsene som ble gjort i 1937-39, ser vi nok hula mer som en samlingsplass og sted for utomhus-aktiviteter. Gravene, metallarbeidene og de store mengdene med mattilberedning i hula stemmer godt overens med hva vi kjenner fra andre hellere i Norge, der inventaret også skiller seg fra de vanlige boplassene.

Voldsom tidsdybde

– Ikke mange forhistoriske lokaliteter kan skilte med en slik tidsdybde som vi har her, fortsetter Jørgensen. Men selv om lagene i hula inneholder mest bein, har det da dukket opp en og annen gjenstand. Noen av gjenstandene kan brukes til å datere lagene de er funnet i.

De eldste gjenstandene er flintredskaper fra deler av eldre steinalder (ca. 10-8 000 år gamle), blant annet såkalte mikroflekker. Disse kan ha sittet i større redskaper av bein, som harpuner, brukt i jakten på store sjøpattedyr. Redskapsfunnene er dominert av skrapere av ulike typer fra ulike perioder, som ble brukt til å preparere selskinn – en helt sentral ressurs for kysttilpassende jegersankere. Selskinn ble brukt til båt, vanntette klær og teltduker.

En godt brukt flensekniv av skifer vitner om effektiv, men skånsom, behandling av selskinn og fisk. – Det var viktig å ikke skjære hull i selskinnene, for da kunne båten bli lekk, påpeker Jørgensen. Kniven er mellom 3000 og 4500 år gammel.

–Vi har også deler av keramikk fra ulike kar, produsert for mellom 3500 – 1500 år siden, legger Jørgensen til. Her nærmer vi oss også svaret på hva hula primært har blitt benyttet til.

Variert beinmateriale

– Alt tyder på at hula heller var et sted for tilberedning av mat enn brukt som bolig. Hele lagrekka er i grunn en stor mødding. Kanskje har det vært en slags kommunal grillplass, foreslår Jørgensen.

Og hva stod på menyen i Kirkhellaren? I de godt bevarte lagene inne i hula har arkeologene funnet store mengder bein etter gråsel. –Hele individer ser ut til å ha blitt tatt med inn i hula og tilberedt i kokegroper sammen med skjell, fugl og fisk, kan Jørgensen avsløre.

–Vi har også mye stor torsk, og i lagene fra bronse- og jernalder har vi en del sau. Det er også litt elg, blant annet et digert lårbein som er splittet på langs, sannsynligvis for å få ut margen, og vi har funnet elgtann.

–Flere av kokegropene inneholder en salig blanding av sjø- og landdyr. Det lukter litt Surf ’n turf, konkluderer prosjektlederen.

Godt lokalt samarbeid

Kirhellaren er et populært turistmål på Helgelandskysten og utgravningen er tilrettelagt publikum. På det meste var et par hundre mennesker innom hula hver dag i sommer, og selveste Dronning Sonja var en av de besøkende.

– Vi har hatt et særdeles godt samarbeid med Helgeland Museum som har tilrettelagt for lokal involvering. De har gjort det mulig for prosjektet å gi noe tilbake til Træna kommune og lokalbefolkningen som takk for at vi har blitt tatt så godt imot. Prosjektet kunne ikke latt seg gjennomføre uten den lokale støtten, forteller Jørgensen.

Fortsetter til neste år

Forskningsgruppa skal snart pakke sammen feltutstyret for i år, men kommer tilbake igjen neste sommer. – Basert på resultatene fra i år vil vi foreta nye undersøkelser neste år for å komplementere årets undersøkelser. Da skal vi mest sannsynlig åpne et nytt felt for å se om vi kan fange opp andre aktivitetsområder i hula, forteller prosjektlederen. –I mellomtiden skal materialet analyseres: bein skal artsbestemmes, sediment-DNA skal sekvenseres, lagrekka skal dateres, sedimentenes sammensetning skal studeres osv. I tillegg til analysene blir det et omfattende etterarbeid med rapportering og dokumentasjon, som til sammen gjør det mulig for å oss å relatere våre undersøkelser til materialet fra 1930-tallet, avslutter Jørgensen.

Forskningsprosjektet løper i første omgang til 2023.