Ved vannspeilet Undersøkelsene i forbindelse med grunnarbeidne til Oslos nye Middelalderpark er godt i gang.

Nye utgravninger i Gamlebyen

— —

– Nå får vi undersøkt et område som er et tomrom i vår kunnskap om middelalderbyen, sier prosjektleder Mark Oldham. Gjennom høsten og vinteren skal arkeologer fra NIKU gjennomføre nye undersøkelser i Gamlebyen i Oslo.

Publisert

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

De pågående arkeologiske undersøkelsene er knyttet opp mot med grunnarbeider i forkant av etableringen av ny middelalderpark. 19 arkeologer skal til sammen undersøke omkring 5000 m2.

Et blankt område på kartet

-Vi skal grave arealer som har vært lite undersøkt fra før, sier Oldham. – Sannsynligheten høy for at vi vil finne godt bevarte lag med spor etter menneskelig aktivitet i store deler av området. Arkeologisk undersøkelse er den eneste måten å tette kunnskapshullene vi har om denne delen av byen, legger han til.

Utgravningene er i gang ved vannspeilet og lokomotivverkstedet på Øya, der Øyafestivalen ble avholdt frem til 2014. Det er likevel ikke spor etter slepphendte festivaldeltakere fra tidlig på 2000-tallet Oldham sikter til, men til de første Osloborgere tusen år tidligere. Det var også her ute Kongsgården og Mariakirken lå.

-NIKU har gjennom de siste årene hatt utgravninger på flere områder i nærheten, for eksempel Follobanen, Trikkeprosjektet og Bispevika syd, hvor det har det blitt funnet rester av bosetning og aktivitet helt fra den tidligste middelalderen og frem til nyere tid. Dette er den første store undersøkelsen i denne delen av byen siden lokomotivverkstedet ble bygget, sier prosjektleder Oldham.

Den nye Middelalderparken

  • Bygging av ny jernbane bidrar til viktig kulturvern. I Middelalderparken ved Oslo S, er de største arkeologiske utgravinger i hovedstaden på mer enn 100 år utført som en del av Follobaneprosjektet.
  • Anleggsarbeidere og arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning har arbeidet side om side gjennom mer enn fire år.
  • Nå kartlegges kulturminner før Bane NOR begynner det praktiske arbeidet med tilrettelegging av terrenget i «nye» Middelalderparken.
  • Oslo kommune, Riksantikvaren og Bane NOR har avtalt å ruste opp Middelalderparken som kulturvernområde etter at nye jernbanespor er bygget i tunnel under parken. Parkering og bygg er revet for å gi rom for nær dobbelt så stort grøntområde.
  • Bane NORs bidrag i Middelalderparken skal etter planen være ferdig sommeren 2023.
  • Vern av kulturminner er del av Bane NORs arbeid for bærekraft.
ApotekerflaskerSå langt har NIKU kun fjernet moderne masser. De mest interessante funnene er derfor disse to små apotekerflaskene. Skrukorkene indikerer at de ikke er spesielt gamle.

Hvordan så den søndre delen av byen ut?

Med dette prosjektet ønsker arkeologene å finne ut av hvordan den søndre delen av byen var utformet sammenlignet med andre kjente deler av middelalderbyen. Kan man identifisere spesifikke håndverksyrker eller si noe om hvem bodde i dette området?

-Bygningstyper og gjenstandsfunn, sammen med ulike prøveresultater, vil kunne kaste lys over disse spørsmålene, forteller utgravningsleder Aksel Haavik, som skal sørge for at utgravningene går som planlagt.

-Hvordan havna har sett ut er et annet fokuspunkt. Rundt vannspeilet er det muligheter for å støte på brygger med sjøboder av typen som ble påtruffet ved blant annet Trikkeprosjektet i krysset mellom Dronning Eufemias gate og Kong Håkon 5s gate. Slike bygninger gir arkeologene informasjon om handel og utvikling av strandsonen, og fyller ut kunnskapen om omfanget av bryggekonstruksjoner langs fjordkanten, forklarer Haavik videre.

Nær den middelalderske strandsonenOmrådet som graves nå ligger rett ved vannspeilet, som markerer middelalderens strandsone. Første del av arbeidet består i å fjerne de moderne lagene på toppen.
Erfarent mannskapFeltleder Trond Engen har gravd i Oslos middelaldergrunn i flere tiår. Han har god oversikt over det historiske landskapet.

Spor etter byloven?

Gjennom de arkeologiske funnene kan det også bli mulig å se spor etter mer abstrakte ting, som middelalderens lovverk.

-Vi forventer å påtreffe gateløp, sier Oldham, og opplyser om at deler av Clemensallmenningen ble påvist i en prøvesjakt i 2020. -Allmenningene og stretene var strukturerende elementer i byen. En god forståelse av Clemensallmenningens historie kan svare på spørsmål om byens utvikling. Magnus Lagabøters bylov ble iverksatt på slutten av 1200-tallet, og vi håper at vi vil kunne påvise fysiske spor etter den, fortsetter han.

Arkeologene fant nettopp slike spor etter lovregulering av allmenninger i Bispeallmenningen under Follobaneprosjektet i 2017 og 2018. Der var det tydelige oppgraderinger og utvidelser av gateløpet rundt 1290, etter spesifikke mål angitt i byloven av 1276. -Det hadde vært spennende å gjenfinne de samme målene ved Clemensallmenningen, avslutter Oldham.

Arbeidet pågår til mars 2022, og finansieres av Bane NOR.