Arkeologer fra NIKU deltok ved utgravningene tidligere i sommer, og ble i høst igjen bedt om å bistå med felt- og dokumentasjonsarbeid. Jani Causevic fra NIKU stilte på kort varsel opp for å hjelpe til med årets avsluttende utgravninger. 

-Det er utrolig spennende å få delta, det er ikke hver dag man får anledning til å grave såpass godt bevarte levninger fra denne perioden, sier Causevic. – NIKU bistår firmaet Antikva i utgravningen, og ellers hjelper vi til med avansert dokumentasjon. Blant annet produserer vi 3D-modeller, som er grunnlag for nøyaktig dokumentasjon av de ulike konstruksjonene, legger han til. 

Arkeologien forseglet av jordskred 

Tidligere i år trodde ikke arkeologene at det fantes eldre levninger enn fra 1700-tallet på området. Noe overraskende viste det seg at et forhistorisk jordskred datert til 1150 hadde forseglet aktivitet fra både middelalderen og landnåmstiden.

De fire gravene som nå har blitt undersøkt er fra landnåmstiden, altså det vi kaller vikingtid. Ifølge prosjektleder for utgravningene, Ragnheiður Traustadóttir, indikerer gravgavene at personene som er gravlagt her må ha vært fra et høyere sjikt enn den alminnelige bonden på Island i denne perioden. 

De gravlagte har hatt høy sosial status 

Gravene var rikt utstyrt. Den ene graven var en båtgrav og er den første båtgraven som er funnet på østre del av sagaøya. Funnene tilsier at båtgraven trolig er en mannsgrav. Den gravlagte hadde fått med seg spyd, brosje, sølvring og en beltespenne i borrestil. I tillegg var det gjenstander av jern og andre mindre ting, blant annet perler. I graven lå det også en spillebrikke fra spillet hnefatafl, et nordisk brettspill som var populært i jernalder og vikingetid. 

-Av nærmere 400 graver som er undersøkt på Island, er kun tolv båtgraver. Slike begravelser var vanligere i Norge. Så vidt man kan konstatere, er det ikke tidligere funnet båtgraver ved Østfjordene, med unntak av en liten båt funnet i en barnegrav ved Straumur i Hróarstunga, forteller Traustadóttir. 

I to av gravene hadde den gravlagte fått med seg en hest, og den ene av disse inneholdt også skjelettet av en hund. Omtrent halvparten av de førkristne islandske gravene inneholder hest, så dette var en mye vanligere tradisjon enn i Norge på samme tid. 

Den fjerde graven var en kvinnegrav. Hun var gravlagt med et par ovale skålspenner og et perlekjede betående av 11 glassperler. I lærpungen sin hadde hun et norsk bryne, flint og trolig et par andre gjenstander. 

Flotte gravgaver som de som ble funnet i disse gravene kan tyde på at de døde har vært rike eller hatt høy sosial status. Gjenstandene er sendt til Islands Nasjonalmuseum for ytterligere analyse. 

De første bosettere i Seyðisfjörður 

-Det er alltid stort når man finner graver fra førkristen tid. De kan fortelle oss mye om de mennesker som bosatte seg her, og om deres opprinnelse og økonomi, sier Traustadóttir.  

-Dette er noen av de første menneskene som kom til Island. Kanskje sitter vi nå med de fysiske levningene etter de første menneskene som slo seg ned i Seyðisfjörður, fortsetter hun. 

Skjelettene blir sendt til videre undersøkelser. 

Er det Bjólfur fra Voss?  

Ifølge Landnåmabok var Bjólfur fra Voss i Norge den første som bosatte seg i Seyðisfjörður. Han skal ha bodd på gården Fjörður. Gravene ligger cirka 100 meter fra den egentlige gårdshaugen på Fjörður.  

-Man skal være klar over at Landnåmabok først er skrevet ned 300 år etter begivenhetene fant sted. Likevel stemmer fortellingene ofte, for eksempel er plassering av de forskjellige gårdene ganske presise. Der er ingen tvil om at der har vært en gård på dette stedet helt fra landnåmstiden, forklarer Traustadóttir.  

-Selv om vi ikke kan være sikre på identiteten til de gravlagte, er det likevel ikke utenkelig at en av dem er Bjólfur fra Voss, avslutter hun.