Arealer i eller nært bysentrum er attraktive for utvikling og transformasjon, men slike prosjekter tar tid og større omformingsprosjekter kan bidrar til omfattende endringer i bylandskapet. Hvordan er det å bo, arbeide og gå på skole i et landskap dominert av kontinuerlig byggevirksomhet over flere år? Kan vi foreta grep i byplanleggingen som gjør kontinuerlig endring i nærmiljøet til en positiv erfaring?

Dette er blant spørsmålene forskere fra NIKU, TØI, SINTEF og NMBU har tatt for seg i prosjektet ADAPT: Sustainable Adaptation – Resilience in Urban Regeneration, finansiert av Norges forskningsråd. Her har de studert hvordan vi inkluderer og anvender industriarv i utviklingen av byområder.

Fagseminar

Resultatene ble presentert under fagseminaret «Bærekraftig byomforming gjennom transformasjon av industriarv» 31. mars. Seminaret var åpent for alle med aktører involvert i plan- og beslutningsprosesser i norske byer som særlig målgruppe.

Fikk du ikke med deg seminaret? Du kan se opptaket her.

Tilpassing, gjenbruk og integrering av industribebyggelse

Studien har tatt utgangspunkt i byomformingsprosjekter på to sentralt beliggende områder der det inntil nylig har vært industrivirksomhet: Klosterøya i Skien og Verket i Moss. Områdenes plassering nært sentrum, sjø og vann gjør dem til attraktive arealer for utvikling.

Begge undersøkelsesområdene har tidligere huset papir- og kartongfabrikker og går for tiden gjennom store endringer. Det bygges blant annet boliger, arbeidsplasser og gang- og sykkelnettverk og flere av de gamle fabrikklokalene anvendes som arenaer for kulturelle aktiviteter.

Gjenbruk av historiske bygninger kan være en vesentlig faktor for å sikre byens fremtidige bærekraft, miljømessig, sosialt og økonomisk. Å realisere dette fordrer imidlertid at man lykkes å ta hensyn til behovene og kravene til forskjellige sektorer – en større utfordring i et komplekst aktørbilde.

Urban resiliens

I forskningsprosjektet ADAPT har begrepet ‘resiliens’ blitt anvendt som en overgripende forståelsesramme. Resiliens, eller motstandsdyktighet, kan betraktes som en strategi som muliggjør involvering av ulike aktører i utviklingen av alternative løsninger.

– I prosjektet har vi undersøkt hvordan begrepet kan operasjonaliseres slik at det kan bli et nyttig redskap i byplanlegging, sier Grete Swensen. Swensen er forsker ved NIKU og prosjektleder for ADAPT.

Maja Karoline Rynning, forsker fra TØI og møteleder på fagseminaret, sier seg enig i dette og mener at et naturlig steg videre vil være å videreutvikle begrepet resiliens i praktisk byplanlegging og se på hvordan det kan utnyttes konkret i metodeutvikling.

Komplekse problemstillinger innenfor dagens byforskning forutsetter ofte tverrdisiplinært samarbeid.

-Selv har jeg fått en bedre forståelse av koblinger mellom ulike fag og hvordan våre områder kan overlappe i et transformasjonsprosjekt.

Har utarbeidet veileder

I kjølvannet av prosjektet har det blitt utarbeidet et praksisnotat tiltenkt de som jobber med byutvikling og planarbeid. Notatet illustrerer noen av de ulike hensynene som skal ivaretas i komplekse byutviklingsprosjekter.

-Vi håper notatet kan bidra til å bygge opp under en helhetlig tankegang blant de som jobber med arealplanlegging og byomformingsprosesser, sier Rynning.

-I mange byer er sentralt beliggende arealer i ferd med å bli en knapp ressurs og det er derfor viktig med fokus på hvordan vi best kan omforme disse områdene på en bærekraftig måte. Her vil veilederen forhåpentligvis komme til nytte.

Nyttig med helhetlig tenking i arealplanleggingen

Eldre bebyggelse, deriblant teknisk industrielle strukturer, kan betraktes som kulturminner og kulturmiljøer og representerer en ressurs i byutvikling. Det meste av industrivirksomheten er knyttet til nær fortid. Industriarv kan bidra til å gi byen dens spesielle stedsidentitet. Dette gjelder både nyetablerte byer, tettsteder og nabolag, men også byer med spor fra middelalderen.

-Vi håper at seminardeltakerne har fått innsikt i hvordan de kan knytte operasjonalisering av begreper som kulturarv, industriarv, resiliens til deres praksis.

-I tillegg håper vi selvfølgelig også at det har vært nyttig å høre på en fagdiskusjon om dette og de ulike perspektivene som kan eller bør inngå når man jobber med byomforming, avslutter Rynning.