Hva skjuler seg i bakken rundt Selje kloster?
Øya Selja har en unik plass i fortellingen om kristningen av Norge. Nå har NIKU gjort arkeologiske undersøkelser med hjelp av georadar og termografi fra drone for å finne ut hvilke spor fra øyas tidlige historie som skjuler seg under bakken.
NIKU har nylig undersøkt klosterruinene på ikoniske Selja med georadar og termografi fra drone på oppdrag fra Stadt kommune og Riksantikvaren. Målet er å finne ut mer om hva slags aktivitet som var på Selja før klosteret ble bygget og i førkristen tid.
– Klosteranlegget og landskapet rundt er kjempefascinerende og har en mer enn over 200 år lang forskningshistorie og vi er veldig spent hvorvidt våre undersøkelser kan bidra til ny kunnskap, forteller arkeolog Manuel Gabler.
Kombinasjon av georadar og termografi gir unike muligheter
Mens en georadar skanner strukturer som finnes under bakken ved bruk av radarsignaler, brukes termografikamera til å se forskjell i varmeenergi.
– Kombinasjonen av termografi med drone og georadar gir veldig spennende synergieffekter. Skjulte murrester under bakken vil spare varmeenergi bedre enn løsmassen rundt, og denne forskjellen kan måles ved hjelp av termale bilder, forteller arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem.
– Dronefotograferingen gir i tillegg mulighet til å produsere en 3D-modell av klosteret og landskapet rundt som hjelper oss å tolke data bedre i sammenheng, forklarer han videre.
Hva førte til at Selja ble et hellig sted?
Dag-Øyvind Engtrø Solem og Manuel Gabler jobber begge i NIKUs avdeling for digital arkeologi, og skal sammen med NIKUs ruinekspert Regin Meyer og Bjørn Jensen fra Stadt kommune nå i gang med å analysere resultatene.
Regin Meyer har jobbet med ruinene på Selja i flere år, og kjenner området godt.
– Øya Selja har en unik plass i historien om kristningen av Norge. Her lå Vestlandets første bispesete fra 1068, benediktinerklosteret Selje kloster, og ikke minst er øya kjent for legenden om St. Sunniva, forteller han.
– Vi håper at georadarundersøkelsen også kan spore levninger som er eldre enn klostertiden, kanskje til og med fra førkristen tid. Resultatene sammenstilles med tidligere undersøkelser som nye brikker til forståelsen av utviklingen som fant sted på dette svært spesielle helligstedet, sier Regin.
Resultatene er enda ikke klare, men allerede nå ser de lovende funn.
– Etter første kvalitetssjekk ser vi antydninger til murrester fra et tidligere ukjent hus rett nord for klosteranlegget. Det blir spennende å se nærmere på det, og sette det og andre funn i sammenheng med hva vi vet om Seljas historie fra tidligere av, avslutter Gabler.