Arbeidet har pågått siden juni. Arkeologene er godt i gang med å grave fram de eldre lagene og sporene som har ligget skjult under skolegården og den tidligere eksersisplassen.

Tidligere undersøkelser i området

Trondheim katedralskole ligger i en del av byen hvor vi har relativt få arkeologiske opplysninger. Noe vet vi imidlertid gjennom tidligere undersøkelser av områder like ved.

– Det meste vi vet om bruken av området i før bybrannen i 1681 stammer fra de arkeologiske undersøkelsene vest for katedralskolen, gjort i forbindelse med byggingen av Statens hus i Tinghusgata i 1998, forteller Julian Cadamarteri. Han er prosjektleder for utgravningene.

Opplysningene fra Statens hus suppleres av de arkeologiske undersøkelsene ved Nidarosdomen i 2005 og 2007, og de store utgravningene i Erkebispegården etter brannen i 1989. I tillegg til disse større undersøkelsene kommer en mengde mindre arkeologiske kikkhull i forbindelse med graving for infrastruktur som kummer, rør og kabler.

To og et halvt tusen år med aktivitet

– De opplysningene vi har i dag tyder på at folk har brukt Nidarneset i hvert fall siden førromersk jernalder (500 fvt. – vt.), sier Cadamarteri.

– Et leirras begravde de sørligste delene av Nidarneset hvor Trondheim ligger i dag en gang i løpet av det første århundret etter vår tidsregning. På tomten for Statens hus ble det avdekket spor etter menneskelig aktivitet både over og under det forhistoriske leirraset.

Funnene viser at selv om Nidarneset gjennomgikk det som må ha vært en katastrofal hendelse hvor store deler av det beboelige arealet ble begravet av leire, så var de som bodde i området raske til å ta i bruk landskapet etter at rasmassen hadde stabilisert seg.

– Det er tidligere gjort flere funn av gjenstander og strukturer fra romertid, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid i området rundt. Med andre ord har det vært aktivitet gjennom hele jernalderen på denne delen av Nidarneset, fortsetter Cadamarteri.

Hvordan Katedralskoleområdet har vært brukt i middelalderen vet vi ikke, men tidligere rekonstruksjoner av middelalderbyen har ofte plassert kannikene i dette strøket.

I følge Store Norske Leksikon ble kannik-tittelen fra høymiddelalderen brukt om geistlige knyttet til en katedral. Kannikene levde i fellesskap, domkapittel, omtrent som munker, men hadde jordeiendommer og kunne opparbeide seg store rikdommer, både enkeltvis og som kollegium.

Henry Berg, som forsøkte å rekonstruere forholdene før bybrannen i 1681, mener at flere eiendommer på den østlige og sørlige delen av skolegården har tilhørt de kannikene som fortsatt var aktive på denne tiden.

Ekstra fokus på dyrkingslag

– Det som er sikkert, er at deler av skolegården har vært dyrket mark og beitemark fram til området blir eksersisplass i starten av 1800-tallet, sier Cadamarteri. – Vi har derfor et ekstra fokus på å undersøke lagene som stammer fra åkrene.

De håper at det vil være mulig å spore eventuelle endringer i bruken av åkrene gjennom de ca. 1600 årene de skal undersøke sporene fra.

– Forhåpentligvis vil materialet fra dyrkingslagene fortelle oss om hva som ble dyrket på åkrene fra jernalderen og gjennom middelalderen. Gjennom en intensiv prøvestrategi vil vi kartlegge hvilke planter som vokste i området som hva slags materiale som er brukt til å gjødsle åkrene.

Tidligere undersøkelser i Trondheim har vist at man sannsynligvis har brukt organisk søppel fra byen for å forbedre jordkvaliteten på åkrene som tilhørte borgerne.

Arkeologene har allerede gjort flere interessante gjenstandsfunn, som spenner i tid fra 900-tallet til den moderne bruken av skolegården før asfalten ble lagt på 1950-tallet.

Vil du følge med på hva arkeologene finner ut om dette området? Da kan du følge facebookgruppen Arkeologi i Trondheim for oppdateringer fra felt.

Utgravningen er finansiert av Trøndelag Fylkeskommune og planlagt ferdigstilt i løpet av høsten, med en mulig ny sesong neste år.