Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med renovering ved kongeinngangen på sørsiden av kirken.

– For oss var det vitig å sjekke om georadar kan gi oss ny informasjon om fundamentstrukturer, byggegroper eller andre strukturer ved kirken, sier Ronald Hübner fra NDR.

Tårn og trær skapte trøbbel

En ett-kanals georadar av typen Malå GX450 Mhz brukes til å finne ut hva som skjuler seg under bakken. Nærheten til den høye katedralen, kombinert med kraftig vegetasjon i området rundt, ga imidlertid arkeologene vanskeligheter med å oppnå GPS-posisjonering.

Georadarparet Manuel Gabler og Dag-Øyvind Engtrø Solem måtte derfor ty til tradisjonelle metoder for å få arbeidet gjort. Med god gammel geometri og Pythagoras’ læresetning fikk de lagt ut et rutenett med målebånd og snorer som georadaren kunne styres etter.

Også bakken er en viktig faktor for utfallet av undersøkelsen.

-Jeg var spesielt nysgjerrig på hvordan grunnforholdene ville påvirke eller i det hele tatt tillate signalpenetrasjon, og selvfølgelig om vi ville klare å skille ut og indentifisere strukturer, sier Solem.

Tydelige strukturer under bakken

Heldigvis viste grunnforholdene ved kirken seg som bra egnet for å undersøkes med denne metoden.

– Signalet går helt ned til 2,5 meters dybde, og vi kan identifisere tydelige strukturer som fundamentrester og dreneringer i georadardataene, sier Gabler.

Gabler var feltleder for de geofysiske undersøkelsene og har stått for prosessering og den foreløpige tolkningen av resultatene.

-En nærmere tolkning av disse strukturene må skje i samarbeid med NDR, siden det er de som har den nødvendige bakgrunnskunnskapen, avslutter Gabler.