Tre områder ble valgt ut til georadarundersøkelser høsten 2022. På disse områdene er det tidligere funnet en rekke interessante funn med metallsøkere, som sammen med analyser av flyfoto  peker mot at det har vært større gårder her i yngre jernalder.

Lokalitetene som ble undersøkt denne høsten er Storfosna i Ørlandet, Vinne i Verdal og Vinnan – Auran i Stjørdal kommune. Til sammen ble det kjørt hele 35 hektar med motorisert georadar fordelt over to uker feltarbeid.

De tre områdene ble ansett som høypotente for å finne spor etter overpløyde hus, gravhauger og andre strukturer med georadar. Likevel ble arkeologene overrasket over hvor gode resultater de fikk.

Fant ukjente hus og graver

På Vinne i Verdal ble det påvist en rekke spennende funn av tidligere ukjente gravhauger på flere ulike områder. Drone- og flyfoto hadde vist at det var et stort potensiale for flere funn. Gravhaugene er både runde, ovale og stjerneformede og mengden av graver forteller at det her har vært et stort gravfelt.

I tillegg er det funnet flere langhus fra jernalder som trolig kan knyttes opp mot disse gravfeltene. Gjennom drone- og flyfotograferinger var det tidligere kjent at det lå mange skjulte arkeologiske spor under jordene på Vinne.

Resultatene fra georadarundersøkelsene kunne ikke bare bekrefte lokaliseringen av gravfeltet som var kjent fra flyfoto fra før, men også påvise ytterlige graver som tidligere var ukjent. Totalt kunne de registrere 31 graver, hvorav 8 er stjerneformede. I tillegg vises en rekke groper som tolkes som steinavtrykk av en mulig 48×17 m stor skipssetning- altså store stein som var lagt ut i form av konturen av et skip.

Gjennom de nye undersøkelsene har vi nå funnet ut at Vinne må ha vært et større gårdskompleks, med flere hus, et stort gravfelt og hulveier. Dette og denne type undersøkelser gir en helt annen og helhetlig tolkningsramme for å forstå endringene i jernaldergården og de endringer vi ser generelt i yngre jernalder og tidlig middelalder.

Arkeologer ser under bakken

– Mye av kunnskapen vi hadde fra undersøkelsesområdene fra før har kommet fra analyser av løsfunn, metallsøk, droner, flyfoto og LIDAR data.

– Med geofysiske undersøkelser får vi i tillegg en unik mulighet til å «se» under jorda uten å ta et spadetak, sier arkeolog Manuel Gabler fra NIKU. Det er han som er ansvarlig for georadarundersøkelsene og som har tolket dataene.

– Vi får også et bredere spekter av kulturminner som utfyller bildet vi har av samfunnet i yngre jernalder. Graver, hulveier og bygninger er de vanligste tingene vi ser. Vi håper også å finne spor etter handel og håndverksaktivitet, sier han.

Geofysiske metoder, i kombinasjon med flyfoto, LIDAR og løsfunnanalyser, kan gi arkeologene en god pekepinn på hva som ligger under jorda. Gjennom bearbeiding av innsamlet data kommer spor fra forhistorien frem på skjermene til arkeologene før de har stukket spaden i bakken.

Effektiv bruk av ikke-ødeleggende metode

-Dette er såkalte «ikke-intrusive» metoder, altså metoder som ikke gjør direkte inngrep i undergrunnen, forklarer Gabler.

Geofysiske undersøkelser er en av flere slike nyere teknologiske metoder som nå stadig større grad tas i bruk av arkeologer rundt om i landet. Da benyttes et GPS-styrt radarsystem, som festes på en firehjulstrekker. Metoden kan dekke 3-4 hektar pr dag.

– På grunn av programvare som kan prosessere store mengder data på kort tid, kan vi ha resultatene på kun noen få dager, sier arkeologen.

Undersøkelsene i Trøndelag sist høst viser hvilket fantastisk potensial som ligger i å benytte geofysiske undersøkelser til arkeologisk forskning av store områder. Det er på ingen måte slik at det vil kan erstatte tradisjonelle gravende undersøkelser, men det et svært godt supplement spesielt ved arkeologisk registrering.

-Det vil også være aktuelt å gå inn å nærmere undersøke noe av det vi har funnet. Dette for å få en bedre forståelse av det vi ser på dataene, avslutter han.

Spennende forskningsprosjekt

Georadarundersøkelsene viser at man kan få mer innsikt og kunnskap om samfunnet i yngre jernalder.

Undersøkelsene som nå er gjort er starten på det arkeologene håper skal bli et større forskningsprosjekt under navnet «Bønder på land – Vikinger på havet«.

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Museene Arven, Trøndelag fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

– Gården sto i yngre jernalder i sentrum av begivenhetene. Derfor er det selve gården og de komplekse gårdsstrukturene som står som utgangspunkt for diskusjonen rundt de omfattende omveltningene som tok sted i vikingtid og tidlig middelalder, sier arkeolog Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet, som er leder for prosjektet.

Mot et tusenårsjubileum

Prosjektet skal undersøke samfunnsutviklingen og hendelsene som ledet fram mot slaget på Stiklestad.

Det er de store historiske endringene i yngre jernalder/vikingtid med hovedvekt på Nordmøre og Trøndelag som er hovedfokus.

Arkeologene gjør stadig metodiske framskritt, og disse undersøkelsene viser hvordan man ved gode forhold virkelig kan «se under bakken».

– Med så gode resultater fra de første undersøkelsene, får vi virkelig høye forhåpninger om hva vi kan få ut av dette prosjektet, sier Grønnesby.

– Trolig vil vi nå få langt mer kunnskap om de store gårdene i vikingtid og tidlig middelalder, og hvilken rolle de spilte i det politiske og sosiale spillet som foregikk i tiden mot religionsskiftet i 1030.

– For oss i Museene Arven er prosjektet Bønder på land-vikinger på havet, et viktig forskningssamarbeid fram mot tusenårsjubileet i 2030, sier Bodil Østerås, arkeolog ved Museene Arven.