På Svartskog i Nordre Follo kommune står Roald Amundsens tidligere hjem akkurat som det var da han reiste ut på redningsaksjonen etter Umberto Nobile i 1928 og aldri kom tilbake.

Huset driftes i dag som museum av Museene i Akershus. På oppdrag fra museet har NIKU i år gjort en tilstandsanalyse av huset.

– En tilstandsanalyse er en systematisk gjennomgang av hvor godt bygningen og interiøret er bevart, forteller Edvard Undall, som er bygningsantikvar i NIKU. Han har utført undersøkelsene sammen med en konservator og en arkitekt fra NIKU.

Tilstandsanalyser som dette gjøres etter en europeisk standard for fredede og verneverdige bygg, og er bestilt av museet for å kartlegge skader og planlegge istandsetting, konservering og framtidig vedlikehold.

Selve huset er en sveitserstilvilla som Amundsen kjøpte i 1908 og kalte opp etter Uranienborg på Frogner, hvor han bodde som barn. Villaen, som antagelig ble bygget i 1869, er fredet av Riksantikvaren.

På eiendommen som strekker seg ned mot Bunnefjorden er det blant annet også badehus, lysthus, uthus, hundehus og boder. Mange av disse ble oppført av Amundsen i de tjue årene han bodde her.

I denne tilstandsanalysen er det primært hovedhuset NIKU har tatt for seg. Undall forteller at konstruksjon, vinduer, dører og andre bygningsdeler er vurdert.

– En tilstandsanalyse består av å sjekke skader, funksjonalitet og vedlikeholdsbehov. På utsiden av huset leter vi særlig etter skader og defekter i klimaskall og sammenføyninger.

Undall forteller at på dette bygget et det særlig fuktskader som er tema.

– En særlig utfordring med sveitserstilbygg med mye ornamenter, sånn som dette, er at det finnes mange steder vann kan samle seg opp.

Her er det spesielt viktig å se hvordan bygget vil bli preget av økt fukt som følge av klimaendringene.

– En viktig konklusjon fra den utvendige undersøkelsen er at det må gjøres forbedringer for å hindre fuktskader. Bedre drenering, for å hindre at overflatevann trenger inn i kjelleren og avgir fukt til bygningen, er et av utbedringstiltakene vi foreslår som oppfølging.

– Interiøret forteller ikke bare om Amundsens liv, men det er også veldig tidstypisk for tidlig 1900-tall med kvalitetsmøbler i jugendstil i flere rom, sier konservator Kjersti Marie Ellewsen.

I første etasje er det stuer og kjøkken, anretning og spiskammers – viktige rom for representasjon og besøk, mens i andre etasje er arbeidsværelset sentralt plassert i huset med veranda ut mot fjorden og omkledningsrom, bad og soverom innenfor.

Her finner vi treningsapparatet hans, navigasjonsutstyr, og på arbeidsbordet finner vi kalenderen og notatboka hans, suvenirer fra hele verden og en telefon. Sistnevnte var slettes ikke vanlig i private hjem på 1920-tallet.

At dette var Amundsens hjem er tydelig; de store kartene på veggene, de utstoppede dyrene fra nordlige områder, og sleder, truger og medisinsk utstyr fra ekspedisjonene vitner om dette.

– Når vi har gått gjennom inventar og interiør har vi sett etter blant annet insektskader, lysskader og fuktskader, forteller Ellewsen.

Også innendørs er fukt en av utfordringene. Huset ligger rett ved fjorden og er ikke i bruk store deler av året. Det bærer preg av særlig spor etter fukt, men også store skader etter ultrafiolett lys fra sollyset.

– Som en del av tilstandsvurderingen har NIKU kommet med råd om hva slags fagkompetanse som trengs for å ta vare på bygget, og laget forslag til en prioriteringsliste, sier Undall.

Denne brukes når museet nå søker midler fra Kultur- og likestillingsdepartementet til å sørge for at Amundsens hjem kan istandsettes til den standen det var i da han forlot det i 1928, og kan besøkes av nye generasjoner.