Hvilken plass har kulturminner i beredskap?
– Felles kulturarv gir oss fellesskap og dermed også en felles styrke. Dette vet krigførere. Derfor er kulturminner ett av målene i krigshandlinger, skriver NIKU-forsker Nina Kjølsen Jernæs i Forsvarsforum.
Etter starten på krigen i Ukraina har diskusjoner om den norske beredskapspolitikken vendt tilbake som et gufs fra den kalde krigen. FNs klimapanel kommer gjentagende ganger med advarsler om behovet for økt beredskap for klimaendringer. Og dette skjer med koronapandemien som bakteppe.
Etter starten på krigen i Ukraina har diskusjoner om den norske beredskapspolitikken vendt tilbake som et gufs fra den kalde krigen. FNs klimapanel kommer gjentagende ganger med advarsler om behovet for økt beredskap for klimaendringer. Og dette skjer med koronapandemien som bakteppe.
– Beredskap er høyaktuelt, og i beredskapspolitikk må man gjøre verdivalg, og her mener vi kulturminner er et viktig tema, sier Nina Kjølsen Jernæs i en kronikk hos Forsvarsforum.
Kjølsen Jernæs er konservator og forsker i NIKU, og jobber blant annet med å lage planer for hvordan man kan sikre kulturminner i en krisesituasjon, uansett om krisen er forårsaket av klimaendringer eller krig.
Hos Forsvarsforum understreker hun hvordan kulturmiljø og kulturhistoriske bygninger får for liten plass i norsk beredskap, og etterlyser mer oppmerksomhet på dette.