I forbindelse med renovering av Trondheim Katedralskole foretar NIKU arkeologiske utgravninger i skolegården sesongen 2022 og 2023.

Fra tidligere undersøkelser er det kjent at det har vært aktivitet på Nidarneset siden 500 år før vår tidsregning. Et stort leirras i det første århundret etter vår tidsregning dekket bosetningsaktiviteten på deler av neset.

I fjor undersøkte NIKU midtre del av skolegården, hvor det hovedsakelig har foregått dyrkning og militær aktivitet. Forhåpentligvis vil materialet fra dyrkingslagene fortelle hva som ble dyrket på åkrene fra jernalderen og gjennom middelalderen. Gjennom en intensiv prøvestrategi skal planter og gjødseltyper kartlegges. Disse prøvene er nå sendt, og andre del av utgravningen er i gang.

I år graver arkeologene i det nordøstre hjørnet av skolegården, inn mot Harsdorffbygget, samt ut mot Bispegata helt sør i skolegården. I disse områdene forventer de å finne spor etter bebyggelsen og menneskene som holdt til i området før dette ble en eksersisplass tidlig på 1800-tallet.

I fjor ble det blant annet avdekket bygningsrester tilhørende «fjøset», en bygning som ble satt opp på 1700-tallet og revet i 1959. Bygningen var originalt økonomibygningen til Harsdorffbygget hvor lærerne og rektor bodde og virket, dette er nok grunnen til at huset gikk under navnet fjøset.

Disse fundamentene har arkeologene fått muligheten til å avdekke mer av i år.

-Grunnmurene vi undersøkte i fjor fortsetter, og så å si hele grunnmuren er bevart, sier arkeolog og prosjektleder Julian Cadamarteri.

Fjøset er bygget i vinkel og så føyd sammen med et hus med steinkjeller og teglgulv i nord. Disse bygningene var kjent på historiske kart og fra fotografier, men nå har arkeologene mulighet til å undersøke bygningenes konstruksjon nærmere.

-Det er to runde brønner eller kummer i fjøset. En av disse er fylt igjen med rivningsmasse i form av teglstein, mens den andre ser ut til å være fylt igjen med sand. I tillegg har vi rester etter tre pipestokker. Disse viser hvor pipene har vært i huset og hvor ovnene har vært plassert, forklarer Cadamarteri.

I østenden av fjøset er det en liten steinbygd kjeller som sannsynligvis fungerte som lager for ferskvarer til kjøkkenet.

Mellom Harsdorff og fjøset har de funnet spor etter enda en steinbygd kjeller, men denne visste de ikke om på forhånd.

-Vi har ingen indikasjon på alderen på denne kjelleren, sier Cadamarteri.

-Vi har ikke funnet nyere tids bygninger som stemmer med denne på historiske kart, så denne kjelleren er interessant.

Arkeologene venter fortsatt på dateringene fra tregulvet fra en annen, ukjent kjeller de avdekket i fjor. Den er eldre enn fjøset og lå ute i det som på 17-1800-tallet var Katedralskolens skolegård.

-Den må ha vært gjenfylt når de bygget fjøset på 1700-tallet. Skriftlige kilder fra eiendommen hvor Harsdorffbygget blir satt opp i 1786 nevner ingen kjeller. Enn så lenge antar vi at den er fra tiden omkring bybrannen i 1681 eller rundt 1700.

Sannsynligvis har fjøsbygningen beskyttet kulturlagene fra senmiddelalderen og 1600-tallet mot planeringene gjennomført på eksersisplassen på 1800-tallet. Det blir derfor spennende å se hva som dukker opp under restene av bygningen.

-Ut mot Bispegata vet vi svært lite om forholdene, men det er hovedsakelig dette området som den svenske landmåleren Olof Naucler markerte som bebygd i 1658, og hvor historiker Henry Berg plasserte kannikene før bybrannen i 1681.

-Det skal også ha gått en vei gjennom dette området, som var hovedveien til broen over Nidelva. Denne broa eksisterte allerede i middelalderen og veien kan gå tilbake til denne perioden. Dette blir et særdeles interessant område å undersøke, fastslår Cadamarteri.

Foruten de nye spørsmålene knyttet til bebyggelsen som kan ha vært i området før bybrannen, skal arkeologene fortsette å undersøke de middelalderske dyrkingssporene og eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i området.

I årets sesong skal det også graves gjennom rasleiren som ligger over hele området, og de skal undersøke lagene og strukturene som ble begravd når området ble rammet av et stort leirras i løpet av det første århundre av vår tidsregning.

-Årets sesong kommer til å bli veldig spennende, avslutter prosjektlederen.

Vil du følge med på hva arkeologene finner ut om dette området? Da kan du følge facebookgruppen Arkeologi i Trondheim for oppdateringer fra felt.

Utgravningen er finansiert av Trøndelag fylkeskommune og planlagt ferdigstilt i løpet av 2023.