Området i middelalderbyen Trondheim som hadde blitt åpnet var gjennomgravd på kryss og tvers av mange forskjellige kabeltraséer, men ved siden av nedgravningen for det aktuelle kloakkrøret gjensto en ca fire meter lang og én meter bred bolk med kulturlag fra middelalder.

– I de øverste lagene fant vi delvis bevarte planker, som kan være en del av en liten veitrasé. Disse lagene buet kraftig ned mot midten, som skyldes at det var en dyp grop under som har sunket sammen gjennom årenes løp, forteller arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem.

Det var never i gropa, som lå 3,8 meter under dagens overflate. I etterkant har dette blitt datert til ca  ca 1000 – 1150 e. Kr, og kull fra et kullag høyere opp i gropa er datert til ca. 1030 – 1180 e. Kr.

Det var mellom disse lagene arkeologene blant annet fant spillebrikka av kleberstein.

 – Vi så faktisk gjenstanden samtidig, og ble veldig ivrige, forteller arkeolog Guro Skogvold. Ikke bare hadde den antatte spillebrikken innskåret dekor som kunne ligne på blomstermotiv. Kunne ikke noen av strekene også minne om runer?

Høyoppløselige bilder av gjenstanden ble sendt til runolog Karen Langsholt Holmqvist, som syntes funnet var så interessant at hun kom til Trondheim for å se på spillebrikka med egne øyne. Og der kunne hun bekrefte at det virkelig dreide seg om en runeinnskrift.

– Når man først ser på spillebrikka, kan det se ut som om den bare har et litt ujevnt geometrisk mønster, kanskje en snøkrystall. Men da jeg undersøkte brikka nærmere så jeg at strekene ikke var tilfeldige mønstre, men en nøye planlagt runeinnskrift. I og med at innskriften følger krumningen på spillebrikka, blir innskriften litt skeiv og rar, men det er ingen tvil om at dette er runer.

– Og i mikroskop oppdaget jeg også at det er risset hjelpelinjer, så det er ingen tvil om at runeristeren har planlagt godt for å få innskriften til å følge den runde formen til brikka. Det er felt på spillebrikka som ikke har runeinnskrift, og her har risteren fylt tomrommet med et mønster, sier Holmqvist videre.

– Siden jeg studerte runologi har jeg alltid ønsket å finne en runeinnskrift, så dette var et drømmefunn! sier Dag-Øyvind Solem.

Og hva står det så på spillebrikka?

– Runene er tydelige, det står siggsifr. På små gjenstander som dette er det ganske vanlig å riste navn, og Sig- er et godt kjent forledd i navn. Vi har det både i mannsnavn og i kvinnenavn, som Sigurd og Sigbjørn eller Sigfrid og Sigrid. Når navnet slutter på -r, kan vi anta at vi har et mannsnavn, og det spennende her er at ordet sifr er en heiti, altså et metaforisk og poetisk ord på norrønt, som betyr «bror». Forleddet Sig- betyr «strid», så kanskje har vi et hittil ukjent navn med betydningen «stridsbror». Muligens er det navnet til den som har laget eller den som eier spillebrikka, sier Holmqvist.

– Eller, skyter Solem inn, kan det være at dette har vært for eksempel en kongebrikke i sjakk, og at vi har å gjøre med spillerens «bror i striden»? Våpen har tross alt ofte navn, så hvorfor ikke en spillebrikke?

Det er et uvanlig funn, i og med at det bare er funnet to gjenstander med runeinnskrift med kun navn i Trondheim tidligere.

– Ellers i landet kjenner jeg bare til én annen spillebrikke med runer, den ble funnet på Bryggen i Bergen, sier Solem videre. Det interessante er at også i den er det usikkert om innskriften («Viking», som var et vanlig navn i middelalder) refererer til den som eide gjenstanden, den som lagde innskriften, eller om det var kallenavnet på spillebrikka.