Hovedhuset på embetsgården Billerud ble oppført i 1796 av generalmajor Michael Darre (1728-1804), som en laftet bygning i én etasje. Det var først i 1825, da sorenskriver Christoffer Weidemann (1779-1858) fikk skjøtet på gården, at bygningen ble seende ut som i dag – med en annenetasje med stor takhøyde og plass til en skikkelig festsal.

I 1833 engasjerte Weidemann kunstneren Peder Balke (1804-1887) til å dekorere salen med landskapsmalerier. I tillegg til de store veggmaleriene, malte Balke også supraporter (se faktaboks) over dørene i trappegangen og i rommet mot sørvest, Mor Lyckes værelse.

Billerud huser nå Peder Balke-Senteret, et informasjonssenter som forvalter Balkes interiørdekor på stedet.

Fem konservatorer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) gjennomførte i 2021-2022 en fargeundersøkelse av rommene på Billerud, for å kartlegge spor etter hvordan bygningen kan ha sett ut i periodene da Michael Darre og Christoffer Weidemann var embedsmenn på gården. Prosjektet ble finansiert av Innlandet fylkeskommune.

En viktig del av en fargeundersøkelse er å lage en lagvis avdekking av eldre malingsslag, ofte kalt en fargetrapp, på ulike bygningsdeler. Malingslagene og fargene avdekkes kronologisk, med det eldste laget nederst og det nyeste øverst.

I tillegg tas det ut små prøver av overflaten for å undersøke og analysere tverrsnittet av lagene i mikroskop.

Ved fargeundersøkelse av veggen over en av dørene i rommet mot sørøst i 2. etasje, fant konservatorene noe som fikk dem til å stoppe opp og undre seg.

Under flere grønne, ensfargede malingslag, lå det et lag med flere nyanser i brunt. Det var malt med tynne og gjennomsiktige penselstrøk, som ikke er vanlig å finne i veggmaling.

Området over døren var rammet inn med mørkmalte streker, på samme måte som rundt supraportene i de andre rommene. Det var også malt en mørkebrun strek ca. en halvmeter ned fra taket på alle fire vegger i rommet. Nedenfor denne var veggen malt grønn.

Kan Peder Balke ha malt supraporter også i det grønne rommet? Og hva er dekoren øverst på veggen?

I samråd med Peder Balke-senteret og Innlandet fylkeskommune ble det bestemt dette måtte undersøkes nærmere.

Målet for inneværende prosjekt er å kartlegge omfanget av overmalt dekor og/eller malerier, undersøke om overflaten er skadet, og vurdere om det er mulig å fjerne overmalingen, uten at dekor eller malerier blir skadet.

-Vi tror det er et maleri, som over dørene i trappen, den store salen og ett av de andre rommene, sier Hulda Blix, en av konservatorene bak funnet.

For å få mest mulig informasjon om maleriene, uten å gjøre skade, har NTNU på Gjøvik gjort multispektral avbildning. Overflaten scannes med infrarødt lys (IR), som pigmentene i maleriet reagerer ulikt på, og forskjellene registreres. Dette skal prøves videre i løpet av 2023.

Dekoren på øvre del av veggen har blitt undersøkt med sterkt sidelys, for å registrere forhøyinger i overflaten. Der så konservaorene at det er malt et buemønster mellom alle dørene og vinduene.

-På 1830-tallet var det populært å male friser med hengende draperier, og vi vet at det ble malt i flere av salene på Toten – noen av dem også av Peder Balke, sier Blix.

Overmalinger er en gjentakende problemstilling for konservatorer.  Med mekanisk fjerning risikerer vi å lage skader. Tradisjonelt har kommersielle malingsfjernere blitt brukt, men med strengere hensyn til helse og miljø fungerer de ikke.

Etter å ha gjort analyser av innholdet i hvert enkelt malingslag, jobber NIKU nå med å finne egnede metoder for å fjerne hvert lag. Metodene testes i 2023.

-Dette er fantastisk spennende. Det er ikke hver dag man finner en ny Balke, avslutter konservatoren.