I slutten av juni åpnet den nyoppussede Rådhusgaten i Tønsberg sentrum. Gata har vært både et arkeologisk utgravningsfelt og en byggeplass siden i fjor sommer, i forbindelse med gjennomføring av plan for overvanns- og avfallshåndtering.

Ny infrastruktur som vann- og avløpsledninger og kummer har blitt satt ned, og i tillegg er det etablert et nytt avfallssug og vannarrangement i betong.  

Rådhusgaten ligger midt i indrefileten av Tønsberg middelalderby, med tykkere kulturlag og større funntetthet her enn andre steder i byen. Under utgravningene støtte arkeologene på gatas eldste infrastruktur i form av gateløp og bebyggelse helt tilbake til 1000-tallet.  

Minst 16 ulike bygninger har bltt avdekket i Rådhusgaten. Som oftest er det kun fundamenter i form av stein- eller stabberekker, de nederste veggstokkene eller rester av gulvkonstruksjonen som er bevart.  

Flere bygninger lå over hverandre på samme sted, så eiendomsgrensene må ha vært etablert tidlig. Mellom bygningene fant arkeologene dråpefall og mulige veiter, altså passasjer mellom bygningene. Mange av gjenstandene som ble funnet kom nettopp fra disse passasjene.  

Det har blitt tatt mange prøver som kan datere ulike bygningene og bruksfasene i Rådhusgaten. Disse gjøres nå klare til å sendes til analyse på laboratorier i utlandet. Resultatene er ventet til høsten. 

-Når vi sammenligner med andre undersøkelser i området og de funnene vi har gjort her, regner vi med å få dateringer som ligger i tidsrommet 1000-tallet til 1400-tallet,  sier Gunhild Høvik Hansen. Hun er utgravningsleder for undersøkelsen i Rådhusgaten.

Overvannsproblematikken i middelalderen ble håndtert med dreneringsrør av tre, og disse er vanlige å påtreffe under utgravninger i middelalderbyene. Utgravningsfeltene i Rådhusgaten var imidlertid svært smale og ingen slike ble funnet under denne undersøkelsen. 

Avfallshåndteringen i middelalderen var mer lemfeldig enn det nye systemet gata kan smykke seg med i dag. Det meste ble kastet i hauger utenfor husene, eller ut i sjøen.

Fortidens søppel har stor nytteverdi for arkeologene i dag. Det kan fortelle mye om hva folk spiste, hva slags helse de hadde, om håndverk og teknologi.  

I utgravninger i middelalderbyer, slik som Tønsberg, finner arkeologene tykke og lufttette lag med godt bevart organisk materiale. Søppelet er en god blanding av slakteavfall, dyremøkk, ødelagte gjenstander, sko og rester etter håndverksproduksjon. 

I en av avfallshaugene fra midten av Rådhusgaten ble det funnet en 25 cm lang tilskåret trebit. Den så ikke veldig spesiell ut, men det skulle vise seg at trebiten bar på en overraskelse. 

Da arkeolog Gorm Seljeseth vasket trebiten inne på kontoret, oppdaget han at det var risset inn noen fine linjer i treet. De innrissende strekene var tydelig baugen og stevnen til to skip.  

-Dette er et kjempespennende funn! Vi merket at noe var risset noe på trestykket da de samlet det inn, men at det var noe så uvanlig som dette hadde vi ikke sett for oss. 

-Når vi samler inn funn i felt er de skitne og fulle av jord, så det er først når vi får vasket og studert gjenstandene inne på kontoret at vi oppdager detaljene, sier Høvik Hansen.  

Linjene er veldig tynne, og det er ikke lett å se forskjell på de opprissede strekene og selve trestrukturen, spesielt ikke der de går i samme retning. Vibeke Bischoff fra Vikingskipsmuseet i Danmark har bidratt med tolkning og opptegning av skipene.

På 70-tallet ble funnet en bygningsdel med innrisset skip i Tønsberg, men den viser et helt skip med mast. Den ble funnet i en bygning fra 1200-tallet. Pinnen med skipsristningen fra Rådhusgaten ble funnet mellom to bygninger, og det er ikke usannsynlig at denne også kan dateres til 1200-tallet. 

I flere norske stavkirker finnes det graffiti i form av innrissede skipsrepresentasjoner på tømmerkonstruksjoner som kan dateres helt tilbake til 11 og 1200 -tallet. Ofte er kun kjøl og stevn avbildet, slik som på denne trebiten.  

 Men det finnes ikke så mange paralleller til denne typen skipsristning på løse gjenstander. 

-Så vidt vi har kunnet finne ut er det, i tillegg til de to fra Tønsberg, innrissede skipsstevner fra Osebergfunnet, på et keltisk relikvieskrin (“Ranveig-skrinet», nå i København), en vevskje i bein fra Lyngdal, en vindfløy fra Tingelstad og en planke fra Viborg i Danmark. Så dette er ikke noe man finner veldig ofte, sier Høvik Hansen.

Den største, og trolig mest kjente parallellen, er en splittet einerkvist funnet på Bryggen i Bergen i 1995. Den har til gjengjeld innrissinger som forestiller det man tror er Håkon Håkonssons leidang (se faktaboks), med 48 skip på en rekke. 

Skipene er detaljert fremstilt, med dragehoder, vindfløyer, faner, bordgangsforløp og stevnkonstruksjoner. De overlapper hverandre, og minsker i størrelse fra venstre mot høyre. Risseren har hatt god forståelse av perspektiv lenge før dette var vanlig å bruke i kunsten. 

På motsatt side av pinnen er et enkelt skip med dragehode, tre stevner og runeinnskriften «Her farer den havdjerve» risset inn. 

Runepinnen er funnet i statigrafisk kontekst datert til 1250-1300. 

De skipsteknologiske detaljene vi kan lese i avbildningen fra Bergen er få, men tydelige. Stevnen er alle av den samme jevne og kurvede typen, men man kan likevel skille på de ulike stevntoppene. 

To av de største stevnene er korte, kraftige og dekorert med dyrehoder. De andre store stevnene er lange, slanke og flate på toppen. Flere av disse er toppet med vindfløyer, det vil si dekorative og ofte forgylte plater som skulle vise vindretningen.

Det største skipet er utstyrt både med vindfløy og vimpel. De minste, og kanskje også mindre viktige skipene, har helt enkle og spisse stevner uten dekorasjon.  

Dyrehodene og vindfløyene, i kombinasjon med den høye, slanke stevnprofilen, antyder at de skal forestille langskip. 

På motsatt side av innrissingen av flåten, ses et fartøy avbildet fra siden. Dette fartøyet er av en helt annen type enn de andre i flåten. De ti årehullene viser at det er snakk om et roskip. Et overdimensjonert sideror sitter i akterenden, og både forstevn og akterstevn er vist med overdrevent store dekorasjoner. Et dyrehode pryder forstevnen, mens motivet i akterenden er vanskeligere å få grep om. Skipet har hverken mast eller seil. 

Runepinnen fra Bergen kan godt være en øyevitneskildring av en spesiell historisk hendelse. Håkon Håkonsson, konge i Norge fra 1217-1263 og byggherren bak Håkonshallen i Bergen, var sannsynligvis til stede med hele sin leidang mer enn én gang. I Heimkringla beskrives det hvordan han reiste til Skottland med en svær flåte i 1263, det samme året han døde: 

«Til denne færd hadde kong Haakon i Bergen latt bygge et stort skib, som han vilde ha til utfærdsskib. Det var paa 37 rum og stort i forhold dertil og bygget bare av ek. Det hadde gilde drakehoder, som alle var guldlagt; likesaa var svirerne. Han hadde ogsaa mange andre store og vel rustede skibe. Om vaaren hadde kong Haakon sendt Jon Langlivssøn og Heinrek Skot vester over havet for at faa lodser. De fór til Suderøene og fortalte kong Duggal, at hæren var ventendes østenfra. Det gik det ord, at skotterne vilde herje paa øene om sommeren. Men kong Duggal satte ut det rygte, at det var kommet 40 skibe fra Norge, og da holdt skotterne sig i ro» (Håkon Håkonssons saga kap. 317). 

«Tre nætter før seljemændenes messe seilte kong Haakon med hele hæren ut i Solundarhavet. Han hadde da været konge i Norge i 46 vintrer. Det var da god bør og fagert veir, og flaaten var storgild at se paa» (Håkon Håkonssons saga kap. 319). 

Håkon Håkonssons saga er regnet som en av de mer sikre kongesagaene, da den ble skrevet i årene rett etter Håkons død. De 40 skipene som er beskrevet i sagaen er ikke langt unna de 48 som er avbildet på runepinnen. Og kan det svære skipet Håkon Håkonsson lot bygge av eik være det samme som roskipet med dragehode? Det er fristende å se for seg at det kan ha en sammenheng, og at kunstneren var et tidsvitne til denne historiske begivenhete.

-De to skipene på vår trebit fra Tønsberg ligner unektelig de store stevnene som er avbildet både med og uten vindfløyer på pinnen fra Bryggen. Om vi ser for oss at de største skipene på runepinnen også er de viktigste i flåten, har vi kanskje også et øyeblikksbilde av et betydningsfullt besøk til Tunsberghus? sier Høvik Hansen. 

Håkon Håkonsson rustet opp borganlegget på Slottsfjellet, og satt i gang større byggearbeider i Oslo. Han hadde mange muligheter til å ta turen innom Tønsberg i løpet av de 46 årene han var konge i Norge. Det ville kanskje ikke vært så rart om noen ville minnes et slik besøk med et “bilde”.  

Utgravningene i Rådhusgaten er over, men etterarbeidet har nettopp begynt.  

-Det er nå de virkelig interessante oppdagelsene kan komme, avslutter hun. 

Les mer

• Ship graffiti
• Haakon Haakonssøns saga – heimskringla.no 
• Håkon 4. Håkonsson – Store norske leksikon