I fjor sommer lanserte NIKU en døgnåpen beredskapstelefon for kulturhistoriske bygg- og inventar. Tjenesten er en del av NIKUs nasjonale oppgaver fra Klima- og Miljødepartementet via Riksantikvaren – «rådgivning ved akutte skader og katastrofer».  

Telefonen er bemannet av fagfolk som gir råd om restverdiredning i akutte situasjoner der det kan oppstå eller har oppstått skader på kulturhistoriske viktige bygninger og inventar. 

Riktige tiltak tidlig kan berge uerstattelige verdier, og hindre sekundærskader. 

Rådgivertjenesten har allerede fått flere henvendelser i forbindelse med ekstremværet «Hans».  

-Dette viser at tjenesten fungerer, sier konservator Nina Kjølsen Jernæs, som leder NIKUs restverdiredningsarbeid.  

De aktuelle sakene som er innmeldt, gjelder bygninger fra middelalderen. Disse hendelsene er foreløpig sjekket ut, men krever videre oppfølging fra eier og kommunen.  

-Det er viktig å handle raskt for å minimere skadeomfanget så mye som mulig, sier hun.  

Mens ekstremværet pågår er man naturlig nok mest opptatt av å berge folk og dyr, boliger og samfunnskritisk infrastruktur. I dagene og ukene etter at den verste faren er over, kan det bli oppdaget skader på verneverdige bygninger, kirker, kirkegårder og ruiner. Disse må håndteres umiddelbart for å unngå varig og uopprettelig skade. 

-Tjenesten er såpass ny at det er ikke sikkert alle er klar over at de har en direktelinje til fagfolk som kan gi råd umiddelbart. 

-Før måtte redningstjenesten gå via vernemyndighet for å få gode råd, nå kan de kontakte oss direkte. NIKU sørger for at vernemyndighet inkluderes og orienteres. 

I tillegg til brannvesenet, er telefonen åpen for eiere og forvaltere av verna bygg eller inventar. Alle kirker, offentlige og private bygg er dekket av tjenesten.  

I en akuttsituasjon som ved ekstremværet «Hans» er det viktig å være raskt ute med skadebegrensning. Vann som kommer inn i bygninger vil gi vannskader på materiale som ikke tåler fukt. Eksempler på dette er veggdekorasjoner, kirkekunst, malerier, bøker og tekstiler. 

Håndteringen må gjøres riktig. Hvis tørkingen gjøres for fort eller for sakte så kan det bli sekundærskader. Vannskader kan utvikles til muggdannelse på flere organiske materialer som tekstil, papir og lær. 

-Konsekvensene er at man i verste fall får uopprettelige skader på kulturhistoriske verdier som ikke kan erstattes, sier Jernæs. Tidligere har det vært eksempler på akutte tiltak etter flom som å grave grøfter for å lede vann bort. Dette er en utfordring særlig ved kirkebygg da mange bygninger står på fredet middelaldergrunn.  

-Å grave som et akutt tiltak vil kunne føre til svært mange uopprettelige sekundærskader på kirkegårder. Her er det viktig å opprette kontakt med en kyndig arkeolog og Riksantikvaren før graving påbegynnes, sier Jernæs. 

Ekstremvær ser vi oftere og med en annen kraft enn tidligere. Statistikk for forsikringssaker i vanlige boliger viser en enorm økning i erstatningssaker de siste 20 årene sammenlignet med de 20 foregående årene. Dette betyr at vi må forholde oss annerledes til skader på bygninger enn tidligere. 

Det er viktig at vi i tiden fremover er forberedt på at vi får våtere vær, mer ekstrem nedbør og mer flom. Sårbare bygninger som befinner seg i risikosoner gjør at det lettere kan oppstå skader. Er det snakk om bygninger som ikke har daglig tilsyn, øker risikoen for sekundærskader betraktelig. 

Kommunenes helhetlige ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyse) bør kunne fange opp områder som er mer sårbare og i risikoområdet for oversvømmelse og vindbelastning, og de foreslåtte tiltakene bør utarbeides i samarbeid med eier og forvalter av bygninger i de utsatte områdene. 

De organisatoriske tiltakene i slike situasjoner er også svært viktig; hvem kan være på plass når noe skjer, hvem har oversikt over materiell som trengs, eller som kan ta ansvar for eventuelt berging/skademinimerende tiltak dersom skader oppstår?  

-Godt samhold, velforeninger, naboskap og beredskapsgrupper er gull verdt når ekstremværet inntreffer; de menneskelige ressursene med kunnskap om kulturminner og kirkebygg er uvurderlig! 

-Forebyggende tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid er nøkkelen, og man bør ha fokus på dette viktige arbeidet. Ikke bare når ekstremværet er meldt, men hele året, sier konservatoren. 

-Når uhellet først er ute, så er det viktig at riktige beslutninger blir tatt tidlig i prosessen for å kunne redde interiør og inventar, samt konstruksjonen, sier Jernæs. 

Konservatoren oppfordrer alle med ansvar for kulturhistoriske bygninger som har vært utsatt for ekstremværet «Hans» om å få oversikt over bygningen så snart som mulig, og til å ta kontakt med beredskapstelefonen hvis de oppdager skader. 

Beredskapstelefonen for kulturhistoriske bygg og inventar: 48110777

Informasjon om verdibergingsplaner: Verdiberging (restverdiredning og kriseberedskap) 

Informasjon om brannvesenets restverdiredningstjeneste (RVR): Om Restverdiredning (RVR) 

Hjelp til eiere og forvaltere av kirker ved flom og skredfare (prosjekt i regi av KA og Riksantikvaren): Flom og skredfare for norske kirkebygg (arcgis.com) 

For å få mer kunnskap og oversikt over endringer i klima og påvirkningen på kirker, middelalderbygninger og fredede hus, så overvåkes og registreres påvirkningen av klima i dette prosjektet: Klima-MOV: Konsekvensene av klimabelastningene på fredete bygninger — Norsk institutt for kulturminneforskning (niku.no) 

 NIKU har utviklet en KlimaDIVE som gir retningslinjer for vurderingen av sårbarhet, tålegrenser og endringskapasiteter knyttet til klimaeffektene. Klima-DIVE — Norsk institutt for kulturminneforskning (niku.no)