I NIKUs forskningsuke 2023, fra mandag 13. november til fredag 17. november, kan du fra 08.30 til 10.00 få med deg fire til fem daglige forskningspresentasjoner.

Hver dag er tematisk inndelt, og vi tar utgangspunkt i fem forskningsprosjekter som avsluttes høsten 2023, samt noen pågående prosjekter med nærliggende tematikk.

I løpet av uka får du presentert aktuell kunnskap om blant annet utviklingen av våre tidligste byer, det unike forskningspotensialet ved arkeologiske avsetninger i huler, jernalderske maktsentre, omstridt kulturarv og beredskap for kulturminner utsatt for akutte hendelser. Her vil det være noe for enhver!

Innleggene sendes som Teams direktesendt arrangement og er åpne for alle.

Hva gjør at kulturarv blir omstridt? Hvordan ivaretas kulturarven i land som er rammet av krig og konflikt? Og hvordan tar vi vare på minner etter et terrorangrep?

«YCON» og «DECOPE» er to eksempler på forskningsprosjekter som berører kulturarv som er gjenstand for konflikt eller på andre måter inngår i kategorien omstridt kulturarv. Forskningen har bidratt til å utdype forståelsen av hvordan og hvorfor kulturarv blir omstridt.

Dagens fire innlegg nærmer seg temaet omstridt kulturarv på ulike måter:

• Sveinung Krokann Berg: Omstridt kulturarv – symbolverdi, demokrati og styringsmakt
• Laia Colomer: Trauma, values and memory work of terrorist attacks: Mapping social caring after 22 July 2011 in Norway
• Joar Skrede: Kart og terreng: Forholdet mellom det akademiske ordskiftet og den praktiske kulturminneforvaltningen
• Sam Hardy: Political Struggles in Cultural Property Crime

Ordstyrer: Torgrim Sneve Guttormsen.

Lenke til sending

Urbanisering er et tema som har fått mye oppmerksomhet i tidligere norsk og skandinavisk arkeologisk forskning. Tilgang til nytt arkeologisk materiale, analytiske metoder og teoretiske tilnærminger har de siste årene bidratt til fornyet interesse i urbaniseringsprosessene som pågikk i Skandinavia fra yngre jernalder og fremover.

I dag to av forskningsuka tar vi for oss tidlig urbanisering i Norge i perioden 900 til 1150, med utgangspunkt i arkeologiske materiale som har blitt utgravd i middelalderbyene Trondheim og Bergen de siste tiårene.

Forskningsprosjektet «Urban Origins» presenteres med fem spennende innlegg:

• Chris McLees: Forskningsprosjektet “Urban Origins: Archaeologies of urbanisation and urban life in early medieval Norway”- et overblikk
• Halldis Hobæk: Fra gård til by i Bergen og Trondheim
• Anna Petersén: Detaljstudier av bolighus i de tidligurbane Trondheim som en inngang til forståelsen av datidens samfunnsorganisasjon
• Ingeborg Sæhle: Landgjenvinning i Trondheims tidlige middelalder – en integrert praksis i byutviklingen?
• Katharina Lorvik: Bysamfunnets gravpraksiser: variasjoner i arkeologisk kirkegårdsmateriale fra middelalder-Trondheim

Ordstyrer: Lise-Marie Bye Johansen.

Lenke til sending

Huler kan inneholde unike arkiv av både kulturhistorisk og naturhistorisk informasjon. At disse opptrer sammen byr på unike synergier og muligheter som virkelig først lar ser utnytte med nyere analyseteknikker og dokumentasjonsstandarder.

Fire innlegg fra forskningsprosjektet «ARCAVE: constructing baselines of coastal ecosystem change from ARchaeological CAVE deposits» viser hvordan nye metoder benyttes for å maksimere forskningspotensialet ved hulearkeologi, og ser på hvordan dette hjelper oss med å forstå økologisk endring og menneskelig påvirkning på miljøet i dyp tid:

• Erlend Kirkeng Jørgensen: Hvordan hulearkeologi fyller et kritisk tomrom i fortidsforskningen: En fortelling om 10,000 år med sel og saltvann, fest og forfall
• Katharina Lorvik: Liv og død på ytre Helgeland- bioarkeologiske anlayser og DNA-kartegging av massegravene på Træna
• Vibeke Vandrup Martens: Nedbrytning av kulturlag og miljøforhold i Kirkhellaren på Sanna
• Erich Nau: Integrasjon av georadar, 3D-dokumentasjon og overflaterekonstruksjon til analyse av bevaringsforhold og erosjon: En casestudie av Kirkhellaren.

Orstyrer: Knut Paasche.

Lenke til sending

De siste tiårene har vi sett en betydelig fremgang innen digitale teknikker, inkludert satellittbilder, fjernregistrering ved hjelp av droner og motoriserte, storskala geofysiske prospekteringsmetoder. Disse innovasjonene har revolusjonert feltet innen landskaps- og bosettingsarkeologi, og muliggjør rask og kostnadseffektiv utforskning av store områder som dekker flere kvadratkilometer, samtidig som behovet for utgravninger reduseres.

Prosjektene «Jernalderens maktsentre på radaren«, «Bønder på land, vikinger på havet» og «Geofysiske undersøkelser på Sem» er eksempler på hvordan disse metodene kan bidra til forståelsen av bosetningsstruktur, historiske landskap, og deres utvikling igjennom jernalder og tidlig middelalder.

Vi får også innblikk i hvordan middelalderkirka på Trondenes vitner om et maktsenter fra jernalder som er videreført inn i middelalderen. Blant annet ser vi på betydningen av Trondenes kirke i Rikssamlingsprosessen.

• Manuel Gabler: To konkurrerende maktsentre på Nordmøre? Nye funn fra Bremsnes og Edøy
• Knut Paasche: Bønder på land, vikinger på havet
• Monica kristiansen: Sem – avdekkingen av maktsenter
• David Hill: Middelalderens ekspansjon i nord: Trondenes kirke

Ordstyrer: Knut Paasche.

Lenke til sending

I et endret klima med mer styrtregn, økt havnivåstigning, stormflo og brannfare er vernede og fredede bygninger stadig mer sårbare.  

I tillegg lever vi i en urolig verdenssituasjon der vi ser villede handlinger som skader og ødelegger kulturminner. Analyser viser også at kombinerte risikoer preger trusselbildet, der en hendelse sjelden kommer alene.

Prosjektet «MICHON» har forsket på hva som trengs av systemer og veiledning for å få til et godt vern av kulturhistoriske bygninger i praksis, helst før hendelsen rammer.

NIKU har siden 2017 hatt overvåkingsprogrammet «Miljøovervåking av konsekvensene av klimabelastningene på fredete bygninger» på oppdrag fra Riksantikvaren. Her kartlegger vi hvordan klimaendringene slår ut for 45 av våre eldste og mest verdifulle bygninger; 35 middelalderbygninger rundt om i landet og 10 bygninger på verdensarvstedene Røros og Bryggen i Bergen. Hvilke konsekvenser har et forventet fremtidig varmere og våtere klima for disse bygningene?

Disse fire innleggene viser noen av måtene NIKU jobber med klima, kulturarv og beredskap på:

• Nina Kjølsen Jernæs: I beredskap for kulturminner; råd til norske kommuner
• Joel Taylor: Navigating the barriers between research and action for climate change
• Cecilie Flyen: Kommunale nettverk for bedre samhandling og beredskap for kulturminner
• Bjørg Agasøster: Ser vi at klimaforandringene påvirker kulturminnene våre?

Ordstyrer: Kjersti Marie Ellewsen.

Lenke til sending