Prosjektet Jernalderens maktsenter på radaren tar sikte på å kaste lys på mulige maktsentra og sentralgårder i områdene rundt Sem, Edøy, Bremsnes og utvalgte steder i Trøndelag. Kunnskapen om bebyggelsesstruktur og bruk av landskapet på slike steder er ofte fragmentert.

De siste tiårene har vi sett en betydelig fremgang innen digitale teknikker, inkludert satellittbilder, fjernregistrering ved hjelp av droner og motoriserte, storskala geofysiske prospekteringsmetoder.

Disse innovasjonene har revolusjonert feltet innen landskaps- og bosettingsarkeologi, og muliggjør rask og kostnadseffektiv utforskning av store områder som dekker flere kvadratkilometer, samtidig som behovet for utgravninger reduseres.

NIKU har bygget opp betydelig ekspertise innen dette feltet, og anvender disse undersøkelsesmetodene i utvalgte eksempelstudier. Det å samle nye empiriske data utgjør en vesentlig del av forskningsprosjektet. Resultatene er ment å bidra til vår forståelse av bosetningsstruktur, historiske landskap, og deres utvikling igjennom jernalder og tidlig middelalder.

Det arkeologiske funnmaterialet fra Bremsnes tingsted og Edøy i Nordmøre antyder at de var to viktige maktsenterene i jernalderen, og stedene har vært i arkeologenes søkelys i mange år.

Bortsett fra Bremsnes steinkrets og ulike gravrøyser på og rundt Edøy, er kunnskapen om bosetningensstrukturen og bebyggelsen svært begrenset. Hvordan var disse områdene strukturert i jernalderen, og hvilke kulturminner skjuler seg under bakken?

NIKU har i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, Smøla kommune, Bremsnes kommune og Bremsnes historielag gjennomført omfattende geofysiske undersøkelser de siste årene.

Presentasjonen viser de nyeste funnene fra disse undersøkelsene og diskuterer hvordan resultatene kan hjelpe til å forstå bosetningen i forbindelse med det historiske landskapet.

Bønder på land – vikinger på havet er et samarbeid mellom NIKU, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Trøndelag fylkeskommune, NTNU Vitenskapsmuseet og IHK.

Forskergruppa retter søkelyset mot prosesser knyttet til statsdannelse, religionsskiftet og rikssamling i et langtidsperspektiv, med utgangspunkt på Nordmøre og områdene rundt Trondheimsfjorden.

Gjennom innfallsvinklene materiell kultur og landskap i perioden 550-1030 e.kr vil kjernen i prosjektet være studier av gården som sosial enhet, og som utgangspunkt og definerende ramme for aktiviteter, identiteter, materiell kultur og samhandling med landskapet.   

I 2013-2015 gjorde lokale metalldetektorentusiaster funn i pløyelaget på Sem utenfor Hokksund i Viken, som i de neste ti årene skulle sette i gang en rekke arkeologiske undersøkelser av stedet. Funnene, som blant annet omfattet beslag fra et irsk relikvieskrin, kufisk mynt, vektlodd, sølv og andre praktgjenstander, antydet at området har hatt en betydningsfull rolle i forhistorisk tid.

Sem var imidlertid ikke et ubeskrevet blad i historiebøkene. Vi vet fra historiske kilder at Sem var setegård i tidlig etterreformatorisk tid, og mye tyder på at gården også har vært en av områdets rikeste og mest betydningsfulle gårder i middelalderen. Den har på folkemunne blitt omtalt som Sem kongsgård eller «Kongens hus», trolig etter at kong Christian IV i 1626 fikk bygget et stort renessanseslott i mur og bindingsverk på gården.

Nyere arkeologiske undersøkelser utført av Viken fylkeskommune, Kulturhistorisk museum og NIKU viser nå at stedets rolle som maktsenter går adskillig lengre tilbake i tid.

Ved hjelp av ulike dokumentasjonsmetoder som georadar, magnetometer og arkeologiske utgravninger, har man de siste årene kunnet avdekke hittil ukjente deler av Sems historie – en historie som trolig strekker seg over 2000 år.

Verdens nordligste middelalderkirke er bygd i stein. Den er en av de største steinkirker i Norge: Hva betyr dette?

Trondenes var et sentralt sted i vikingtid; i Olaf den Helliges Saga skal Asbjørn Selsbane har bodd ved gården. Asbjørn fra Trondenes drepte Tore Sel, som var Olav den helliges årmann. Drapet førte til en feide mellom Erling Skjalgsson (onkelen til Asbjørn) og Olav Haraldsson, og kulminerte ifølge Snorre i drapet på Olav ved Stiklestad. Sagaen viser til det komplekse politiske bildet ved slutten av Vikingtid.

Presentasjonen tar for seg resultater fra nye undersøkelser ved Trondenes kirke og diskuterer overgangen fra viking tid til middelalder og betydningen av Trondenes kirke i Rikssamlingsprosessen.