I et endret klima med mer styrtregn, økt havnivåstigning, stormflo og brannfare er vernede og fredede bygninger stadig mer sårbare.  I tillegg lever vi i en urolig verdenssituasjon der vi ser villede handlinger som skader og ødelegger kulturminner. Analyser viser også at kombinerte risikoer preger trusselbildet, der en hendelse sjelden kommer alene. 

Vi vet at dette er noe som ikke kan løses innenfor kulturminnevernet alene eller på kun ett forvaltningsnivå. Kulturminner som gruppe får ofte ikke nødvendig fokus når man jobber med forebyggende tiltak på kommunalt plan.

Målet med prosjektet MICHON er å legge til rette for kunnskapsdeling om tema på tvers, men også å lære hva som trengs av systemer og veiledning for å få til et godt vern av kulturhistoriske bygninger i praksis. 

Et ønsket resultat er en kulturminnepolitikk der kommunalt beredskapsarbeid inkluderer den bygde kulturarven i større grad, og mer tverrfaglig arbeid som er forankret i ROS-analyser, tiltakskort, beredskapsplaner og forebyggende tiltak.

I NIKUs treårige forskningsprosjekt MICHON har forskere gjennom arbeidsmøter, intervjuer og øvelser sett hvordan norske kommuner kan arbeide for å øke fokuset på beredskap for kulturminner.

Truslene er mange, fra brann og flom, til villede handlinger. Ansvaret er i tillegg spredt på tvers av enheter og forvaltningsnivåer.

I dette innlegget plasseres ansvaret og det gis råd om hvordan kommuner kan arbeide for å minimere skader på kulturhistoriske bygninger fra ekstremhendelser.

(På engelsk/In English)

This talk will look at how research becomes action in Norwegian municipalities in terms of climate change preparations and heritage.

Looking at the field of translational research for inspiration, the talk will discuss some of the things necessary for knowledge to become action, and some of the barriers.

In the light of regional reform, the MICHON project looked at the challenges and spoke with planners in municipalities of diverse locations and sizes.

The talk will reflect on these barriers and the conditions necessary for heritage to benefit from the growing knowledge and understanding about climate change.

NIKUs treårige forskningsprosjekt MICHON har tydeliggjort utfordringer mange norske kommuner står overfor i deres arbeid med beredskap for kulturminner.

Tettere samhandling på tvers av fag og sektorer, men også mellom kommuner med lignende utfordringer, kan bidra til økt fokus og konkrete tiltak for å forbedre beredskap for ekstremhendelser og gi støtte til innsatsen i akutte situasjoner.

Erfaringsutveksling og felles kompetanseheving i nettverk kan bidra til bedre beredskap og omforent forståelse for utfordringer i kommunene.

Oppbygning, gjennomføring og utbytte av samhandling i kommunale nettverk, og bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser i kommunene vil være tema i denne presentasjonen. 

I seks år har NIKU overvåket 45 utvalgte fredede bygninger gjennom Miljøovervåkingsprogrammet «Miljøovervåking av konsekvensene av klimabelastningene på fredete bygninger» . I porteføljer finner vi både trekirker, steinkirker, profane bygninger og endel av Bryggen og på Røros.

Bygningene har ulik bruk og oppvarming, og er plassert over hele Norge i ulike klimasoner. Alle bygningene har en oppstartsbefaring, og vurderes så hvert femte år for å se om vi kan se noen utvikling på skader og nedbrytning.

Prosjektet startet i 2017, og alle bygningene har nå gjennomgått en oppstartsbefaring og i 2022 startet de første femårsbefaringene.

Ser vi noe? Eller ser vi ingenting?

Så langt kan vi bare snakke om vær, men prosjektet skal (forhåpentligvis) vare i hele 50 år, og da kan vi vurdere om det er klimaforandringer vi ser.