Guro Fisktjønmo og Wurihan fra forskningsprosjektet Complexity reiser til Mongolia 1. juli for å gjøre det første feltarbeidet i prosjektet. Fra juli til september vil de gjøre feltarbeid blant nomadiske gjetere på landsbygda i Mongolia og den perifere vestlige delen av Mongolia.   

Nomadiske imperier har lenge fascinert forskere, men den tradisjonelle oppfatningen – at de oppstår gjennom kontakt med jordbruksnaboer – gir ikke en fullstendig forklaring på hvordan nomadiske gjetere utviklet seg fra små, slektsbaserte grupper til mektige hierarkiske enheter. Dette er kjernen i forskningsprosjektet Complexity, som tar sikte på å forstå politisk organisering blant gjeterkulturer.  

Forskerne bak prosjektet ser på samarbeidende gjetergrupper som grunnleggende byggesteiner i nomadiske samfunn. Fra Afrika til Indre Asia, ønsker de å utvikle en teoretisk forklaring på hvordan politisk kompleksitet kan oppstå fra slike grupper. 

Tidligere studier har vært basert på enkeltstående tilfeller, og det mangler en tverrkulturell undersøkelse av samarbeid blant gjetere. Complexity-prosjektet kombinerer empiriske data med modelleringsteknikker for å utforske om samarbeidende gjetergrupper kan anses som prototyper for mer komplekse organisasjoner.   

Guro Fisktjønmo (økolog) og Wurihan (antropolog) skal samarbeide på dette feltarbeidet med som vil se gjetere fra ulike vinkler.  

Fisktjønmo skal gjennomføre intervjuer og bruke eksperimentelle økonomiske spill for å undersøke hvordan gjetere samarbeider med hverandre. Wuhiran vil utforske dynamikken i samarbeidet mellom mongolske gjetere med utgangspunkt i dyrehelse ved hjelp av etnografisk deltakende observasjon. 

Forskerne starter i hovedstaden Ulaanbaatar, hvor de vil møte lokale forbindelser og nettverk. For å kunne gjøre feltarbeid i Mongolia trenger man arbeidstillatelse, noe International Institute for the Study of Nomadic Civilizations i regi av UNESCO har vært med på å tilrettelegge. Wurihan og Fisktjønmo planlegger å være i felt i rundt tre måneder.  

Når man forsker på mennesker er det alltid etiske spørsmål som må vurderes.  Prosjektet har derfor en etisk retningslinje som blant annet diskuterer hvordan man kan samhandle med deltakere i en annen kultur og studiedesign og metodikk. Prosjektet er også godkjent av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør og et etisk råd d som har vurdert de etiske sidene ved forskningsprosjektet. 

Pandemien fikk Wurihan til å vurdere spørsmål om dyrehelse, som anses som en mulig kilde til fremtidige utbrudd som påvirker menneskeheten. Ved å observere dynamikken og samarbeid blant gjetere, med et spesielt fokus på menneske-dyr relasjoner, håper hun å kaste lys over dette viktige problemet. 

Fisktjønmo forsker på samarbeid gjennom å blant annet kartleggesosiale nettverk og gjennomføre eksperimentelle spill. Eksperimentelle spill er en utbredt forskningsmetode for å undersøke menneskelig atferd, for eksempel samarbeid. Fisktjønmo forklarer hvordan hun vil gå frem med eksperimentelle spill som forskningsmetode: 

– Gjeterne vil bli gitt en bestemt sum penger de kan velge å gi som en anonym gave til andre gjetere eller beholde for seg selv. Dette skaper en situasjon der gjeterne må bestemme hvordan de vil fordele en begrenset ressurs.   

Ved å kombinere de sosiale nettverkene og resultatene fra de eksperimentelle spillene, vil Fisktjønmo kunne undersøke hvor viktig slektskap, gjensidighet, nettverksposisjon og sosialt miljø er for hvem gjeterne velger å samarbeide med.