Målet med nettkurset hos Riksantikvaren var at ansatte i fylkeskommunen skulle få oppdatert informasjon om tjenesten, og mulighet for å dele erfaringer knyttet til håndtering av plutselige hendelser som forårsaker skader på kulturminner.

– Ved å involvere kulturminnekompetanse tidlig i en akutt hendelse, så har man økt sannsynlighet for å kunne minimere uopprettelig skade. Men det krever et aktivt samarbeid på flere nivåer, påpeker kursholder, forsker og malerikonservator i NIKU, Nina Kjølsen Jernæs.

Det er viktig at budskapet om beredskapstelefonen spres – hva den kan bidra med og hvem som kan bruke den, og det håper Kjølsen Jernæs at de 47 kursdeltakerne vil bidra med. Fra kurset fikk deltakerne også med seg flere tips og råd om rolleavklaringer og ansvarsområdet knyttet til skadested og samarbeid med politi og brannvesen.

Beredskapstelefonen er en del av de nasjonale oppgavene som NIKU har fått tildelt via Klima og -miljødepartementet gjennom Riksantikvaren. Tjenesten er en del av krisehåndtering for kulturminner, og telefonen kan benyttes hele døgnet, hele året. Den skal også være lagret i 110-sentralenes system over hele landet.

Eiere, forvaltere og brannvesen kan kontakte NIKUs beredskapstelefon hvis kirker og verna bygninger er utsatt for brann, flom eller andre hendelser som krever akutte tiltak. NIKUs eksperter på restverdiredning vil da gi råd i hvordan man skal gå fram for å minimere skader.

Kommunene har ansvar for å forebygge og håndtere hendelser som kan skade kulturarven, for eksempel flom eller brann. Dette kalles beredskapsplikt. Offentlige instanser som jobber med sikkerhet og beredskap, følger også likhetsprinsippet. Det betyr at de som normalt har ansvar for sikring og beredskap i sin sektor, også har ansvaret for å forebygge, sikre og handle ved hendelser.

Fylkeskommunene har et regionalt ansvar for kulturminner. De har også ansvar for å forvalte de fleste fredede bygningene i landet. Dermed må fylkeskommunene opprette og vedlikeholde systemer som best mulig beskytter kulturarven mot akutte hendelser som kan forårsake uopprettelige skader.

Da NIKU opprettet tjenesten var det ut fra av en tanke om et behov for bistand om restverdiredning og praktisk håndtering av kunst og inventar. Det har vist seg å bare være en del av bildet ifølge Kjølsen Jernæs:

– Det vi ser fra anropene så langt er at vi ofte bistår med ressurskartlegging for brannvesenet og hjelp til å få tak i riktige nøkkelpersoner som kan være ‘kjentperson’ på stedet.

Kjølsen Jernæs påpeker flere tiltak som kan bidra til å sikre kulturminneverdier. Blant annet gis det ofte råd om dokumentasjon underveis i hendelsesforløpet.

– Vi veileder kulturminneforvaltningen til å ‘ta plass’ på skadestedet og gjøre seg til kjenne for innsatspersonell for å kunne bidra med viktig informasjon.

Erfaringer fra beredskapstelefonen viser også at rekvirering av brannvesenets restverdiredningstjeneste (RVR) i tidlig fase er gunstig for å opprettholde søkelys på kulturminneverdier i en slokkefase. I følge Kjølsen Jernæs er direkte kontakt med innsatsleder veldig nyttig:

– I tilfeller ved brann kan vi få direkte kontakt med innsatsleder som ofte er svært lydhøre og løsningsorienterte når det gjelder innspill som kan minimere skader på kulturminnet.

I tillegg til hjelp i en akutt fase gir NIKU også råd til etterarbeidet; for eksempel hva som haster med å få på plass og innspill til aktuelle faggrupper som bør involveres for tilstandsvurdering.