Siden 2007 og fram til i dag er det gjennomført en rekke arkeologisk geofysiske undersøkelser i Norge, og alle offentlige tilgjengelige rapporter fra disse undersøkelsene legges inn i karttjenesten argin.no. 

– Bare for NIKU nærmer vi oss nå 250 ulike arkeologiske georadaroppdrag, sier Knut Paasche, avdelingsleder for NIKUs avdeling for Digital arkeologi, og alle disse finner man i karttjenesten. 

Karttjenesten gir en fin oversikt over områder i Norge hvor det er utført høyoppløselige arkeologisk geofysiske undersøkelser. Paasche lover at kartet er brukervennlig og enkelt å bruke: 

– Man kan zoome seg helt ned til eget nabolag, og undersøkelser kan sorteres på år. I tillegg til oversikt over undersøkelsesområdene er det klikkbar lenke til tilhørende rapporter i Viten arkivet (Christin/Brage) med resultater der disse er offentlig tilgjengelig.  

Per dags dato er nesten 2000 hektar gjenspeilet i tjenesten i argin.no, alle arealene undersøkt med georadar. Spesielt nyttig er tjenesten for kulturminneforvaltningen, jordbruket, grunneiere, utbyggere og andre som er involvert i arealplanleggings arbeidet.  

– For eksempel under planleggingsprosesser av store utbyggingsprosjekter er dette en nyttig karttjeneste, påpeker Paasche. 

Han understreker videre gevinsten i at data fra arkeologiske georadaroppdrag er lett tilgjengelige: 

– Vårt håp er at denne tjenesten gjør at flere slipper dobbeltarbeid. Hvorfor bruke unødvendige ressurser for å finne ut av noe som det kanskje allerede finnes data på.  

Ifølge Paasche er det nemlig ikke gitt at for eksempel en fylkeskommune vet at NIKU eller andre aktører har gjort undersøkelser i et område i forbindelse med et forskningsprosjekt. Med argin.no kan man enkelt ta en rask avsjekk på hva som er gjort fra før. 

Helt siden tidlig på 60-tallet har det innen arkeologien vært gjort forsøk på å bruke geofysiske undersøkelser i Norge, men det var først etter 2007 at arkeologisk geofysikk virkelig begynte å gi resultater.   

NIKU har helt fra starten vært en hovedaktør på arkeologisk geofysiske undersøkelser, men også NTNU Vitenskapsmuseet har vært langt fremme på dette feltet. Senere har flere aktører kommet til. Først Vestfold fylkeskommune, og siden har også Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger og Møre- og Romsdal fylkeskommune kommet til som viktige aktører.  

Over en 10 års periode har NIKU spesialisert seg på bruk av digitale metoder for å registrere, dokumentere og overvåke kulturminner. NIKU har i dag en egen avdeling for digital arkeologi som blant annet tilbyr arkeologisk geofysiske undersøkelser både i forbindelse med arealplanlegging og som del av arkeologiske forskningsprosjekter. 

Paasche oppfordrer de som er interessert i dette feltet til å ta kontakt:

– I NIKU kombinerer vi bred kulturfaglige kompetanse med lange erfaring med bruk av ulike digitale metoder, og vi har gjort mange undersøkelser med utgangspunkt i arkeologisk geofysikk.

Vil du se nærmere på undersøkelser NIKU har gjort ved hjelp av nye metoder og digital teknologi kan du ta en titt på siden Kulturminner digitalt – Se hva vi gjør! . Der finner man en fin oversikt med visuelle og flotte eksempler på undersøkelser NIKU har gjort rundt om i Norge.