5 i NIKU: Christina jobber med konservering av kirkekunst og utvikling av nye metoder innen konserveringsfaget.
NIKU 30 år – direktøren har ordet
I opphavstider ble Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skilt ut fra Riksantikvaren (RA). Det er uvisst om det var fra hode, bein eller armer NIKU ble formet av RA sin kropp, men det var med mål om å skape et forskningsmiljø. I urtider var ikke forskningsmiljø knyttet til klima eller sirkulær økonomi, det siktet til et kulturelt fellesskap. Dette inngår i NIKUs mytologi.
30 års jubileum – følg med på Facebook
NIKU fyller 30 år, og vi ønsker å vise frem den brede, unike og spennende kompetansen som finnes hos oss.
Følg med på Facebook i november og lær mer om oss og den kunnskapen vi har opparbeidet gjennom tiår med oppdrag og forskning på kulturminner.
30 åringen – ung og lovende
I vår digitale tidsalder er urtiden alt før 1995. Fra en hverdag preget av telefonsamtaler og frankering til vår tids nettbaserte løsninger, føles det som NIKU har levd i mer enn 30 år. En trettiåring føler seg voksen og har gjort viktige erfaringer i livet, men blir fortsatt regnet som ung og eventuelt lovende, ikke minst i forskningsverden. I mitt hode er NIKU et ungt forskningsinstitutt som skaper ny kunnskap og som ser nye muligheter.
Kunnskap om kulturminner
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
- I 1994 ble forskningsdelen av Riksantikvarens arbeid skilt ut som et eget forskningsinstitutt, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
- NIKU ble opprettet som en stiftelse av Miljøverndepartementet. Instituttet ble etablert som et nasjonalt og internasjonalt senter med kompetanse på kulturminneforskning.
- Fra 1994 til 2002 var NIKU en del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA.NIKU) sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA).
- NIKU driver forskning og oppdragsvirksomhet innen konservering, arkeologi, bygningsvern og andre relaterte felt.
- Instituttet har hovedkontor i Oslo, og kontorer i Bergen, Trondheim, Tromsø og Tønsberg.
Instituttets kompetanse på middelalderens urbane levninger er udiskutabel. NIKU bruker multispektrale foto og andre inngrepsfrie metoder for å forstå og forklare fortidige spor og hendelser. Kirker og profane bygninger i mur og tre, preges av våtere og varmere klima. Malerier og interiør blir også påvirket av endringene. Mugg og forråtnelse går seint og får ikke samme oppmerksomhet som brann og krig, som kan rasere kulturminner på kort tid. I NIKU vet vi hvor viktig dokumentasjon er når behov for eksakt kunnskap melder seg, og vi har erfaring som samfunnet trenger.
En ny tid – inngrepsfrie metoder og klimakunnskap
Etter 30 år er det også mange forhold som er endret i og rundt NIKU: Rammebetingelser, samarbeidsaktører, personalsammensetning og kompetansebehov. De neste tiårene kommer til å være annerledes enn de foregående. Dere vil se en spisset profil for vårt forskningsinstitutt. Inngrepsfrie metoder ved hjelp av digital teknologi, spisskompetanse om arkeologisk middelalder, og internasjonalt samarbeid om kulturarv og klima vil fortsatt prege NIKU i årene som kommer.
Paradokset er at fortiden forvaltes av relativt unge mennesker, mens interessen for historie øker med alderen, og særlig etter at de som bestemte har gått av med pensjon. Trøsten er at denne demografiske utviklingen, statistisk sett vil sørge for en større tilhengerskare. Hvis de unge får solid kulturell ballast, vil de kanskje imøtekomme de eldres ønske om historisk kunnskap og forankring. Det kan være et bra scenario for fremtidens bevaring av våre kulturminner.
Historien skriver vi nå
NIKU er et verdifullt verktøyskrin som både kan finne opp nye verktøy, men også dokumentere og reparere kulturarv.
«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden», skrev Orwell i romanen 1984.
Jeg vil at NIKU skal ta større offentlig plass i arbeidet med bruken av fortiden. Fremtiden handler om de gode historiene med solid faglig forankring. Verktøyene har vi.
De første 30 årene var en start, nå går vi videre!
Med vennlig hilsen
Terje Gansum