Møt arkeologen: 30 år i felt for NIKU
5 i NIKU: Gjennom sine 30 år i NIKU har Alexander Rory Dunlop vært med på mange forskjellige middelalderbyutgravinger, spesielt i middelalderbyen Bergen.
Alexander Rory Dunlop
- Arkeolog og forsker III, 69 år (gikk av med pensjon i oktober 2024)
- Avdeling: Arkeologi
- Arbeidssted: NIKU, Bergen
- Fartstid: 30 år
1. Hva jobbet du med i NIKU?
Jeg har arbeidet som feltarkeolog på arkeologiske undersøkelser av ulike slag. Fra 2018 til 2023 var jeg også kontorleder for NIKU distriktskontor Bergen.
Mine hovedarbeidsområder i NIKU har omfattet middelalderarkeologiske undersøkelser, først og fremst i Bergen by. Siden 2000 har en god del av dette arbeidet vært tilknyttet miljøovervåkning av kulturlag på verdensarvstedet Bryggen.
2. Hva er det mest minneverdige prosjektet du har jobbet på i NIKU?
Grunnvannsprosjektet på Bryggen i Bergen var veldig spennende. Dette prosjektet jobbet jeg på fra 2011 til 2016. Dette var et stort samarbeidsprosjekt i regi av Riksantikvaren, med en rekke norske og utenlandske aktører.
Verdensarvstedet Bryggen har vært plaget av ustabile grunnvannsnivåer og setninger på de historiske bygningene, og prosjektet omfattet mange ulike innsatsområder for å bekjempe problemene.
Et av hovedinnsatsområdene var miljøovervåking for å kartlegge forholdene i grunnen under og omkring verdensarvstedet. I tillegg gjennomførte vi arkeologiske undersøkelser for å kartlegge tykkelsen, alderen og bevaringstilstanden til kulturlagene som verdensarvstedets bygninger hviler på. Og ikke minst var iverksetting av avbøtende tiltak viktig for å føre mest mulig overflatevann til grunnen, og dermed stabilisere grunnvannsnivået.
30 års jubileum
- NIKU fyller 30 år og vi vil gjerne vise frem den brede, unike og spennende kompetansen som finnes i NIKU. Hos oss er mange fagfelt representert, og vi jobber mye tverrfaglig på våre prosjekter.
- Så i anledning vårt 30 års jubileum – og i stedet for 5 på gata – så presenterer vi: 5 i NIKU!
- Følg også NIKU på Facebook i november, og lær mer om oss og den kunnskapen vi har opparbeidet gjennom tiår med oppdrag og forskning på kulturminner.
Prosjektet har gitt gode resultater og er i store trekk blitt videreførtsiden 2016.
3. Hvordan tenker du at ditt fagområde har utviklet seg over årene?
Her vil jeg fremheve to ting. For det første, innføringen av digitale metoder for dokumentasjon av ulike typer arkeologiske kulturminner. Og dernest den økende anvendelsen av miljøovervåking som et redskap i forbindelse med bevaringen av arkeologiske kulturminner.
4. Hva tror du blir viktige fokusområder innen ditt fagfelt i fremtiden? Hva tenker du er de viktigste trendene innenfor ditt fagfelt?
Det bør satses på å gi bedre beskyttelse til arkeologiske kulturminner yngre enn 1536. For tiden er de ikke fredet i henhold til kulturminneloven. Dette er stikk i strid med European Convention on the Protection of the Archaeological Heritage, som Norge underskrev i 1995.
Men det kanskje viktigste fremover vil bli å bekjempe trusselen fra klimaendringer. Klimaendringer er noe som påvirker bygninger så vel som arkeologiske kulturminner under bakken.