Ny bok «Det gamle Oslo 1000–1624»

Ny bok fra NIKU: – De siste ti årene har vært en gullalder for kunnskap om det gamle Oslo 

Arkeologiske utgravinger i Oslo har gitt ny kunnskap om osloborgernes liv i middelalderen. I boka «Det gamle Oslo 1000–1624» kan man lese om alt fra byens fysiske utforming til innbyggernes hverdag, helse og religiøse liv.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Det gamle Oslo 1000 1624  

  • Redaksjon: Egil Lindhart Bauer (hovedredaktør), Morten Stige, Stefka Eriksen, Håvard Hegdal, Sara Langvik Berge (billedredaktør). 
  • Samarbeid: NIKU og Fabrica Kulturminnetjenester AS. 
  • Utgiver: Cappelen Damm Forskning. 
  • Finansiering: Bane Nor
  • Forventet tilgjengelig: 12.12.24.
  • Forhåndsbestill her.

Boka, som er et samarbeid mellom NIKU og Fabrica Kulturminnetjenester AS, kommer i butikk 12. desember. Publikasjonen er skrevet av 39 ulike forfattere, og kan allerede forhåndsbestilles hos alle store bokhandlere.

Arkeologisk gullalder i Oslo

– De siste ti årene, med byggingen av Follobanen og utviklingen av Bjørvika-området, har vært en gullalder for kunnskap om det gamle Oslo. Vi har gravd ut omkring 10% av middelalderbyens totale areal og utgravningene har gitt oss enorme mengder informasjon, sier arkeolog og hovedredaktør for boka, Egil Lindhart Bauer (NIKU).

Mange små og store funn presenteres i denne publikasjonen. Bauer understreker at det empiriske tilfanget er så stort at det vil kunne skrives mange historier om Oslo i årene som kommer.

Men hvordan har all denne arkeologien overlevd til i dag?

En stor brann, en vrien konge og en gammel by bevart

Oslo ble etablert tidlig på 1000-tallet, og i seks hundre år bodde oslofolket på slettea under Ekebergskrenten. I 1624 brant byen ned til grunnen for siste gang. Kong Kristian 4. nektet å bygge opp igjen byen på samme sted, og tvangsflyttet i stedet innbyggerne til andre siden av Bjørvika. Den nye byen kalte han selvfølgelig opp etter seg selv: Kristiania.

Hundrevis av år med by og byliv ble gjemt og glemt under jordbruksland og hager. Det har gjort at mye kunnskap som ellers ville vært tapt på grunn av byutvikling har ligget bevart i bakken, noe arkeologene er takknemlige for i dag.

Ny kunnskap om livet i Oslo

Forfatterne

  • Margrete Syrstad Andås (NTNU)
  • Kristin Bakken (NIKU)
  • Bjørn Bandlien (USN)
  • Egil Lindhart Bauer (NIKU)
  • Sara Langvik Berge (NIKU)
  • David Bregaint (NTNU)
  • Michael Derrick (NIKU)
  • Øystein Ekroll (NDR)
  • Trond Engen (NIKU)
  • Stefka G. Eriksen (ILN, UIO)
  • Lars Morten Fuglevik (NIKU)
  • Svein Gullbekk (KHM, UIO)
  • Ingar Gundersen (IAKH, UiO)
  • Kristine Ødeby Haugan (NIKU)
  • Kjartan Hauglid (NIKU)
  • Håvard Hegdal (NIKU)
  • Karen Holmqvist NLA Høgskolen)
  • Anna C. Horn (ILN, UiO)
  • Lars Jacob Hvinden-Haug (NIKU)
  • Frode Iversen (KHM, UiO)
  • Espen Karlsen (Nasjonalbiblioteket)
  • John McNicol (UiT)
  • Leidulf Melve (AHKR, UiB)
  • Petter Molaug
  • Regin Meyer (NIKU)
  • Elise Naumann (Kunnskapsdepartementet)
  • Ole-Albert Rønning Nordby (Nasjonalbiblioteket)
  • Per G. Norseng (USN og NMM)
  • Hans Jacob Orning (IAKH, UiO)
  • Vibeke Roggen (IFIKK, UiO)
  • Lena Rohrbach (Universitetene i Basel og Zürich)
  • Jón Viðar Sigurðsson (IAKH, Uio)
  • Morten Stige (Fabrica)
  • Jørn Øyrehagen Sunde (Institutt for offentlig rett, UiO)
  • Hilde Vangstad (NMM)
  • Marianne Vedeler (KHM, UiO)
  • Kristel Zilmer (KHM, UiO)
  • Marie Ødegaard (AM, UiS)
  • Kristin Bliksrud Aavitsland (IFIKK, UiO)

I forbindelse med de siste årenes byutvikling har arkeologiske utgravninger avdekket omfattende spor av middelalderens by og havn. 

Et stort antall bygninger, gater og annen infrastruktur, som vannrør og brønner har blitt avdekket, i tillegg til dyrkningsspor, innhegninger og tusenvis av gjenstander.

AvløpssystemVisste du at de hadde avløpssystemer i bakken i middelalderen? Dette massive trerøret gikk ut fra en steinkjeller. Røret var dekket av never. Foto: NIKU/Håvard Hegdal.
Middelaldersk overvannshåndteringDenne synkekummen er laget av en eiketønne og produsert i England omkring 1230. Avløpsvann rant ned i tønna fra den flettede vannrenna til høyre i bildet. En rist av flettede greiner var stilt på tvers, før overvann ble ført videre i en ny vannrenne, trolig for å hindre flytende materiale, som løv og kvist, i å renne videre. Foto: NIKU/Kristine Ødeby Haugan.
Skjebner fra kirkegårdenSkjelettanalyser og DNA-prøver avslører hva slags skader og sykdommer folk i Oslo levde med – og døde av. Foto og illustrasjon: NIKU.

– Blant de mest spektakulære funnene er store steinbygninger, deler av biskopens borg og en lang strekning av én av Middelalder-Oslos hovedgater: Bispeallmenningen.

Treskrin med salveTusenvis av gjenstander gir innblikk i livet til oslofolket i middeladleren. Dette skrinet fra 1200-tallet var intakt med innhold, og gjennom lipidanalyser vet vi nå at salven var brukt til sårbehandling. Foto: NIKU/Sara Langvik Berge.
SteinbygningDenne bygningen ved Bispeallmenningen var satt opp ca. år 1300. Da den ble avdekket hadde den fortsatt bevart originalt tregulv og inntil 1 meter stående vegger. Nederst kan man se én inngang på hver side av den midtre veggen. Foto: NIKU.

Over hundre intakte graver er utgravd sørvest for ruinen av Klemenskirken, samt groper med gjenbegravd skjelettmateriale fra hundrevis av individer. Det er dermed ikke bare livet i byen vi vet mer om nå, men også oslofolks død – som kunne være både smertefull og voldelig.

Smakebiter av disse funnene presenteres og settes inn i en større sammenheng i  «Det gamle Oslo 1000–1624» .

Tverrfaglig publikasjon

Boka er et resultat av samarbeid mellom 39 eksperter fra ulike fagfelt, inkludert arkeologi, historie, kunsthistorie, religionsforskning, bygningsforskning, tekstforskning, latin, runologi og stedsnavnforskning.

Oslos eldste bevarte brevDette brevet er skrevet i Oslo 12. mars 1225. Kjøp boka for å finne ut hvem som skrev det og hva det dreide seg om. Foto: NIKU/Kjartan Hauglid.
KartMiddelalder-Oslo kan deles opp i en kongelig sone ute på Øra og et kirkelig belte på tvers av byen oppe ved Hallvardskatedralen. Mellom de to interessesfærene hadde byborgerne sine hus. Kart: NIKU

“Det gamle Oslo 1000–1624” kan kjøpes i papirversjon eller lastes ned gratis gjennom Open Access (lenke kommer senere). Boka er skrevet slik at den skal være til glede og nytte for både fagfolk og et generelt publikum.

Boka inneholder et omfattende kartmateriale, der alle tilgjengelige tegninger fra tidligere utgravninger er digitalisert og kombinert med dokumentasjonen fra de nyeste undersøkelsene.

Med denne boka får du spennende historier, nyttige fakta og flotte illustrasjoner. Et must under julertreet i år.

Løp og kjøp!