Spinnehjulet ble funnet i restene av en bygning, sammen med en rekke andre veve- og tekstilredskaper.

Arkeologene har tolket bygningen som vevstue.

Med «vevstue» mener arkeologene at det har foregått håndtverksaktiviteter i bygningen, og ikke nødvendigvis at aktiviteten har vært storstilt eller profesjonalisert. Gjenstandene viser at det har foregått både spinning, sying og veving i bygningen, som foreløpig er datert til 1200-tallet. Mer presise dateringer ventes i januar.

Et spinnehjul er svinghjulet på en håndtein, som er redskapet de brukte for å spinne tråd i perioden fra jernalder og frem til rokken kom på 1600-tallet. Håndteinen er en pinne med tilspissede ender, som spinnehjulet ble tredd inn på for å gi tyngde og fart i spinneprosessen. 

Med dette redskapet var det mulig å lage tråd av både dyre- og plantefiber. Tråden var utgangspunkt for alle tekstiler, alt fra grov emballasje til fint tøy og dekorative bånd, veggtepper og sengetepper. 

Spinnehjulet fra Tønsberg har en flat base og flat topp, og flate sider med avrundete kanter. Gjenstanden er laget av rød sandstein. På den ene siden er det risset inn fire hakekors. Tre av hakekorsene er høyrevendt og ett er venstrevendt. 

Er hakekorsene risset inn av nazistene under den tyskeokkupasjonen på 1940-tallet?

–Nei, sier Hanne Ekstrøm Jordahl, arkeolog og prosjektleder for utgravningene i Tønsberg.

– Konteksten det er funnet i er helt sikker. Spinnehjulet lå mellom to gulvfaser i restene av et hus fra 1200-tallet. Hakekorsene ble risset inn i middelalderen, konstanterer hun.

Spinnehjul er et forholdsvis vanlig funn, spesielt fra denne perioden. Og selv om hakekors er et kjent forhistorisk dekorelement, er kombinasjonen heller spesiell.

 – Så langt har vi ikke kunnet finne noen paralleller til hakekors på andre spinnehjul.

Når det er sagt, så er det ikke vanskelig å finne eksempler på forhistorisk bruk av hakekorset her til lands.

Hakekorset, et likearmet kors med armer bøyd i rett vinkel, er et enkelt motiv som oppstod uavhengig i kulturer over hele verden. Bruken går flere tusen år tilbake i tid, og det har blitt benyttet som religiøst symbol, magisk lykkebringende tegn og som ren ornamentikk.  

I Norge er bruk av hakekors kjent tilbake til jernalder, og Ekstrøm Jordal kan fortelle at hakekors er funnet på alt fra gullbrakteater til sengestolper fra tidsperioden før middelalder. 

– Det er for eksempel funnet hakekors på Kårstadristningen i Stryn, på tekstiler fra gravfunn i Snartemo i Agder, og vevd inn i tekstiler i Osebergfunnet fra Tønsberg. Alle disse er fra jernalderen. 

Videre kan hun fortelle om funn av hakekors fra norsk middelalder. Blant annet er det observert graffiti i form av hakekors på kirkeveggene i Kaupanger-, Røldal-, Ringebu- og Reinli stavkirker.  

I Skostredet i Bergen ble det funnet en skomakerlest av tre med et innrisset hakekors. Lesten er fra en eller annen gang mellom 1200- og 1600- tallet. 

Det er kanskje fra tekstiler at vi har flest eksempler på bruk av hakekors. De opptrer på en rekke tekstilfragmenter fra jernalder og middelalder.

Randi Stoltz har rekonstruert flere av disse arkeologiske tekstilene.

Stoltz er en norsk håndverker og kunstner som spesialiserer seg på tradisjonelle vevteknikker, spesielt brikkevev. Blant annet har hun rekonstruert brikkevevde bånd fra Snartemo og Vangsnes. Hakekorset blitt ett av hennes mest brukte motiv gjennom 15 års arbeid med brikkevev og arkeologiske tekstiler.

– Mange tekstile teknikker legger til rette for skrå linjer, det er som om figurene ligger i veven og venter på å bli hentet fram. Det er derfor vi kan finne de samme figurene i ulike kulturer og til ulike tider, forklarer hun.

– De er uunngåelige for den som beveger seg i materialet fra norsk jernalder. Et kryss i midten med fire haker på er den enkleste versjonen. Vi kan la figuren vokse videre, likt i fire retninger, som et puslespill der byggeelementene er skrå linjer. Prøv med en eske fyrstikker! 

I dag vil mange tenke på nazismen når hakekorset dukker opp, og det er et symbol som lett kan gi negative assossiasjoner.

Stoltz forklarer at når historisk brikkevev vises fram for publikum, får båndene med hakekorsmotiv alltid mest oppmerksomhet.

– Når folk spør hva symbolene betyr, svarer jeg at betydningen ligger i øyet som ser. I jernalderen fantes det hverken politi, forsikringsselskaper eller folketrygd, så kanskje trygghet, hell og lykke? Som vever synes jeg at de er både utfordrende og morsomme å arbeide med. 

De opprinnelige betydningene av hakekorset er usikkert, men mange steder assosieres hakekorsets korsarmer med solstråler.

Gjennom norsk jernalder og middelalder hadde sola en betydelig symbolsk og praktisk rolle, og dagen sola “snur” har vært en viktig merkedag så lenge vi har hatt et bevisst forhold til tidsregning. I år faller “solsnu”, eller vintersolverv, på 21. desember. 

Her til lands har vi mange tradisjoner og overtroer knyttet til vintersolverv. Blant annet skulle man ikke bake denne dagen, og juleølet måtte være ferdig slik at det ikke skulle komme «solverv» i det. 

Hakekorset har også blitt tolket som sybol for en roterende bevegelse, og kanskje er det ikke så rart at et redskap for spinning er dekorert med et symbol som skal beskrive rotasjon.

Sikkert er det i alle fall at spinnehjulet fra «vevstua» i Tønsberg etter gammel tradisjonen ikke skulle brukes på vintersolverv.