I desember gjennomførte Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) et georadarprosjekt ved Blomsholm i Bohuslän, Sverige. Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med Arkeologerna, Bohusläns Museum og Vienna Institute for Archaeological Science (VIAS).

Bakgrunnen for prosjektet var en stor-skala testing av det nyutviklede AutoMIRA-systemet. Ifølge arkeolog og prosjektleder Erich Nau ble Blomsholm ble valgt som testområde på grunn av den rike kulturarven som finnes her. Området huser blant annet Sveriges nest største skipssetning, den imponerende storhaugen Grönehög, flere gravhauger, domarringer og spor etter bosetninger.

– Dette området gir en unik innsikt i fortidens landskap, men å finne en skjult historisk rute hadde vi ikke turt å håpe på. Undersøkelsen viser nemlig tydelige spor etter Galärvegen fra 1718, og er helt klart et av de mest spennende funnene fra denne undersøkelsen, forteller Nau.

I 1718 beordret den svenske kongen Karl XII at tolv store skip skulle flyttes over land mellom Strömstad og Iddefjorden. Målet var å angripe Fredriksten festning ved Halden fra en uventet retning, ettersom fjordens innløp fra havet var blokkert. Det var en massiv operasjon som krevde at opptil 30 tonn tunge fartøy skulle fraktes over land.

Ifølge Nau var lite kjent om denne transportveien før den ble oppdaget i NIKUs georadardata. I stedet for de forventede arkeologiske restene i nærheten av den imponerende skipssetningen fra jernalderen på Blomsholm, avdekket undersøkelsen spor etter Karl XIIs transportvei.

Galärvegen er navnet på ruten som ble brukt av kongen Karl XII og hans 800 soldater for å frakte tolv store galeier over land fra Strömstad til Iddefjorden under felttoget mot Norge.

Transporten, som startet 26. juni 1718 krevde flere måneder med hardt arbeid. De tunge fartøyene ble flyttet med hjelp av taljer, blokker, hester og smurte tømmerstokker, over 25 kilometer, og gjennom et utfordrende terreng.

Foreløpige analyser fra NIKUs georadarundersøkelse har avdekket flere spennende funn. Georadardataene fra AutoMIRA-systemet viser flere parallelle, lineære strukturer som stemmer godt overens med denne historiske transportveien. Disse strukturene starter ved den sørlige grensen av undersøkelsesområdet og kan følges over en lengde på 160 meter, rett vest forbi skipssetningen. Sporene er spesielt tydelige i den sørlige delen, og tolkes som rester etter tømmerstokker som ble lagt langs veien for å stabilisere den i bløte områder. Her har de parallelle sporene en ytre bredde på cirka 8 meter og en indre bredde på 3,5 meter. Lengre nord, nær skipssetningen, er kun den 3,5 meter brede strukturen synlig.

I tillegg til sporene etter Galärvegen har vi funnet strukturer som foreløpige analyser har identifisert som forhistoriske gravhauger og bosetningsspor.

Under Karl XIIs felttog ble området ved Blomsholm brukt som feltsykehus, og flere soldater ble gravlagt i skipssetningen. Dette gjør dataene utfordrende å tolke, ettersom området har vært påvirket av mange ulike aktiviteter gjennom århundrene.

Ifølge Roger Nyqvist fra Bohusläns Museum gir disse oppdagelsene oss allikevel en unik mulighet til å knytte historiske dokumenter direkte til arkeologiske spor i landskapet:

–  Oppdagelsen av Galärvegen gir oss en unik mulighet til å kombinere historiske kilder med moderne teknologi for å utforske og formidle viktige deler av vår felles kulturarv. NIKUs georadarundersøkelse er et verdifult bidrag til vår forståelse av Blomsholm som et komplekst og dynamisk kulturlandskap gjennom flere tidsperioder.

NIKUs undersøkelse på Blomsholm markerte en viktig milepæl i utviklingen av AutoMIRA-systemet, et autonomt georadarsystem utviklet av NIKU i samarbeid med det trønderske firmaet AutoAgri.

Systemet er designet for å dekke store områder raskt og effektivt, med en kapasitet på opptil 5-7 hektar per dag. Nau kan fortelle om tre dager med kontinuerlige undersøkelser uten større tekniske problemer:

–  Vi fikk undersøkt et areal på hele 8,5 hektar på kun tre dager. Selv om det finnes behov for noen flere oppgraderinger i fremtiden, bekrefter dette systemets robusthet.

Dette betyr at NIKU fra neste feltsesong kan dekke større arealer enn tidligere og på kort tid hente inn høyoppløselige georadardata. Det autonome systemet, sammen med siste generasjons georadar (MIRA HDR, GuidelineGeo), vil øke både kapasiteten og nøyaktigheten på dataene betraktelig, ifølge Nau.