NIKU har i mange år jobbet med temaet kulturarv og beredskap.  Nina Kjølsen Jernæs, malerikonservator i NIKU har i 2023-2024 har deltatt i EU-kommisjonens ekspertgruppe i utarbeidelsen av råd for å beskytte kulturarv i Ukraina. Ekspertgruppen som består av 26 fagfolk/forskere– inkludert 6 fra Ukraina – har møttes jevnlig for å utvikle anbefalinger som bør iverksettes nå før fullskalainvasjonen er avsluttet, samt forberede tiltak som kan igangsettes etter at invasjonen er avsluttet. nyttet til håndtering av Ukrainas kulturarv.   

Gruppens anbefalinger er knyttet til fire hovedområder; 1) anerkjennelse av kulturarvens verdi, 2) risikohåndtering og beredskap, 3) dokumentasjon, overvåking og datainnsamling og 4) gjenoppretting av kulturarv. 

Nina Kjølsen Jernæs mener at flere av rådene gruppen har kommet frem til også er relevante for Norge.  

– Gruppen ble oppnevnt for å bistå i den ukrainske situasjonen, men arbeidet har også relevans for Norge. Å arbeide konkret med kulturminner i kriser viser hva som bør gjøres før en hendelse. Vi må være bedre forberedt på det uventede enn vi er i dag. 

Jernæs trekker spesielt frem viktigheten av anerkjennelse av kulturarv, risikohåndtering og bruk av digital kapasitet for å beskytte kulturarv. 

Jernæs er glad for at Totalberedskapsmeldingen fra januar 2025 nå har inkludert kultur, kulturarv og medienes betydning for sivil motstandskraft.  

– Dette er en viktig erkjennelse av at kulturarv representerer både mål, middel og motstandskraft i krisetider, men vi må ikke glemme at det viktigste arbeidet fortsatt gjenstår. 

Hun understreker at tilrettelegging og forberedelser i fredstid er avgjørende, og at kulturarv bør integreres i det øverste lovverket om nasjonal sikkerhet.  

– Norge bør for eksempel  intensivere opplæringen av grensevakter, tollere og postansatte for å identifisere objekter med kulturhistorisk verdi som kan være ulovlig innført eller utsendt. 

I tillegg etterlyser hun en økt offentlig satsning på immateriell kulturarv, som språk, dans, musikk og matlaging, for å styrke fellesskapet i vanskelige tider. 

For å forhindre tyveri og skade på kulturarv under akutte hendelser, er det avgjørende å sikre trygge lokasjoner for flyttbare gjenstander. Dette innebærer å ha forhåndsdefinerte steder hvor verdifulle objekter kan oppbevares sikkert under kriser. Videre er det nødvendig å etablere et klart mandat for ‘førstehjelpere’ i en krise, altså dem som er først på plass, kjenner kulturarvsverdiene, og har det nødvendige nettverket for å kunne igangsette sikringsoperasjoner for kulturarv.  

Disse spesialiserte teamene bør ha et rammeverk og prosedyrer for samarbeid med lokale myndigheter, politi og andre relevante aktører. Dette inkluderer opplæring i nødprosedyrer, evakueringsplaner og sikring av kulturarv under krisesituasjoner. Et godt eksempel på dette er hvordan kulturarvsarbeidere i Ukraina har jobbet tett med internasjonale organisasjoner for å beskytte og evakuere kunstverk og historiske gjenstander fra konfliktområder. 

Nina Kjølsen Jernæs understreker viktigheten av dette arbeidet: 

– Å ha en klar plan og samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende for å beskytte vår kulturarv i krisetider. Erfaringene fra Ukraina viser hvor viktig det er å være forberedt og ha gode rutiner og et nettverk på plass. 

Digital teknologi spiller en stadig viktigere rolle i bevaring og beskyttelse av kulturarv. Norge bør arbeide for å skaffe en omfattende oversikt over de viktigste og mest sårbare kulturminnene i landet. Dette kan inkludere opprettelse av digitale databaser som inneholder detaljerte beskrivelser, fotografier og 3D-modeller av kulturminner. 

Nina Kjølsen Jernæs påpeker: 

– Digitale verktøy gir oss muligheten til å dokumentere og overvåke kulturarv på en måte som tidligere ikke var mulig. Dette er spesielt viktig i krisesituasjoner hvor rask respons er avgjørende. 

Slike databaser kan være uvurderlige verktøy for overvåking og dokumentasjon, spesielt i tilfelle skade eller tap. Videre kan digital teknologi brukes til å utvikle virtuelle gjenopprettingsplaner og simuleringer av krisescenarioer, som kan hjelpe myndigheter og kulturarvsarbeidere med å forberede seg bedre på potensielle trusler. Et eksempel på dette er bruken av droner og satellittbilder for å overvåke kulturarvsteder i konfliktområder, noe som har vært avgjørende i arbeidet med å beskytte kulturarv i Ukraina. 

Hvordan kan vi i Norge bedre forberede oss på å beskytte vår kulturarv i krisetider? Det er på tide å handle nå. Erfaringene fra Ukraina viser hvor viktig det er å være forberedt og ha gode rutiner på plass. La oss lære av disse dyrekjøpte erfaringene og styrke vår egen beredskap for å bevare vår verdifulle kulturarv.